-
-
- 6.1 Nyttestyring når tiltaket er organisert som et prosjekt
- 6.2 Hvordan knytte fasene i nyttestyring til fasene i Prosjektveiviseren
- 4 faser i nyttestyringen og 6 faser i Prosjektveiviseren
- Fase 1: Utrede
- Fase 2: Planlegge gjennomføring og oppfølging
- Fase 3: Gjennomføre og evaluere underveis
- Fase 4: Etterevaluere tiltaket
- 6.3 Nyttestyring når tiltaket er organisert som kontinuerlig produktutvikling (produktorganisering)
-
-
- 7.1 Roller og oppgavefordeling i fase 1
- 7.2 Fallgruver i fase 1
- For smalt utredningsmandat
- Manglende kunnskap om utredningens betydning
- 7.3 Lag utredningsmandatet
- 7.4 Gjør utredningen
- Slik utreder dere i praksis
- 7.5 Prinsippet om samfunnsøkonomisk lønnsomhet
- 7.6 Hva må dere gjøre når utredningen er gjennomført?
- Avklar finansiering og ressursbehov
- Lag en nytteoversikt
- Lag et nyttekart
- Eksempel på nytteoversikt og nyttekart
- Nytteoversikt
- Nyttekart
- 7.7 Sjekkliste for fase 1: Utrede
-
- 8.1 Roller og oppgavefordeling i fase 2
- 8.2 Fallgruver i fase 2
- Bare det som er lett å måle, blir fulgt opp
- Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten blir ikke vurdert på nytt
- Planen er ikke godt nok forankret
- 8.3 Sjekk at det ikke er etterslep fra fase 1
- 8.4 Beskriv tiltaket mer detaljert
- 8.5 Oppdater beslutningsgrunnlaget
- 8.6 Lag en nytterealiseringsplan
- Slik lager dere en nytterealiseringsplan
- 1. Bakgrunnsinformasjon og ressursbehov
- 2. Roller, ansvar og myndighet
- 3. Involvere målgruppen og interessentene
- 4. Indikatorer for mål og virkninger
- 5. Løpende målinger
- 6. Evaluere tiltaket
- 7. Håndtere usikkerhet (risiko)
- 8. Aktiviteter som gjør det mulig å realisere nytten
- Eksempel på nytterealiseringsplan
- 8.7 Sjekkliste for fase 2: Planlegge gjennomføring og oppfølging
-
- 9.1 Roller og oppgavefordeling i fase 3
- 9.2 Fallgruver i fase 3
- Fokus på leveranser framfor samfunnsøkonomisk lønnsomhet
- Tiltak som ikke gir ønsket effekt, blir ikke justert eller avsluttet
- Nytterealiseringsplanen brukes ikke som støtte i prosessen
- 9.3 Evaluer underveis
- Påløpte, irreversible kostnader skal ikke tas med i en ny utredning
- 9.4 Følg opp nytterealiseringsplanen og juster ved behov
- Gjør løpende målinger og underveisevalueringer
- Vurder forbedringer underveis
- Vurder usikkerhet – er det behov for nye risikoreduserende aktiviteter?
- Følg opp nødvendige aktiviteter – er det behov for endringer?
- Håndter interessentene – er det behov for endringer?
- 9.5 Sjekkliste for fase 3: Gjennomføre og evaluere underveis
-
- 10.1 Roller og oppgavefordeling i fase 4
- 10.2 Fallgruver i fase 4
- Lav kvalitet på evalueringen
- Uklare kriterier for når tiltaket skal endres eller avsluttes
- Manglende oppfølging av funn og lite læring
- 10.3 Gjør en etterevaluering
- 10.4 Avsluttende rapportering
- 10.5 Sjekkliste for fase 4: Etterevaluere tiltaket
-
Kapittel 6
6. Nyttestyring ved prosjektorganisering og produktorganisering
Tiltak kan gjennomføres og organiseres på ulike måter. Her får dere veiledning om hvordan tilpasse nyttestyring når tiltaket er organisert som et prosjekt og følger Prosjektveiviseren, eller når tiltaket er organisert som kontinuerlig produktutvikling.
Tiltak i offentlig sektor organiseres ofte som prosjekter eller som kontinuerlig produktutvikling. Nedenfor beskriver vi hvordan dere kan bruke nyttestyring i sammenheng med Prosjektveiviseren og med anbefalingene for produktorganisering.
6.1 Nyttestyring når tiltaket er organisert som et prosjekt
Når et tiltak organiseres som et prosjekt, kan det være hensiktsmessig å bruke Prosjektveiviseren. Den er laget for digitaliseringsprosjekter, men følger en vanlig prosjektstruktur som også kan være relevant for andre. I digitaliseringsrundskrivet blir Prosjektveiviseren anbefalt som modell for statlige digitaliseringstiltak som organiseres som et prosjekt og har en kostnadsramme på mindre enn 300 millioner kroner. Tiltak med en større kostnadsramme er omfattet av Statens prosjektmodell.
Denne veilederen om nyttestyring supplerer Prosjektveiviseren med en metode og verktøy for å utrede, planlegge, følge opp og evaluere tiltakets virkninger og samfunnsøkonomiske lønnsomhet gjennom hele livsløpet.
6.2 Hvordan knytte fasene i nyttestyring til fasene i Prosjektveiviseren
Fasene i nyttestyringen kan kobles til fasene i Prosjektveiviseren på følgende måte:

4 faser i nyttestyringen og 6 faser i Prosjektveiviseren
Slik kan de fire fasene i nyttestyring kobles til de seks beslutningspunktene i Prosjektveiviseren.

Fase 1: Utrede
Fase 1 Utrede overlapper typisk med Prosjektveiviserens fase Idé og Konsept, og beslutningspunkt BP1 er å beslutte oppstart av en konseptfase, og BP2 er å beslutte oppstart av planleggingsfasen.

Fase 2: Planlegge gjennomføring og oppfølging
Fase 2 Planlegge gjennomføring og oppfølging overlapper typisk med Prosjektveiviserens fase Planlegge, og beslutningspunkt BP3 er å beslutte overgang til gjennomføringsfasen.

Fase 3: Gjennomføre og evaluere underveis
Fase 3 Gjennomføre og evaluere underveis overlapper typisk med Prosjektveiviserens faser Gjennomføre og Avslutte. Beslutningspunkt BP4 er å beslutte overgang til avslutningsfasen, og BP5 er å beslutte avslutning av prosjektet.

Fase 4: Etterevaluere tiltaket
Fase 4 Etterevaluere tiltaket overlapper typisk med Prosjektveiviserens fase Realisere, og beslutningspunkt BP6 er å beslutte videre tiltak basert på etterevalueringen.
Nyttestyring er like aktuelt når prosjektene eller utviklingsaktivitetene inngår i programmer eller porteføljer. Her finner du mer veiledning om hvordan prosjekter kan styres og gjennomføres:
6.3 Nyttestyring når tiltaket er organisert som kontinuerlig produktutvikling (produktorganisering)
Noen tiltak gjennomføres ikke som tidsavgrensede prosjekter, men som kontinuerlig produktutvikling. Prinsippene og fasene i nyttestyring kan fortsatt brukes, men leveranser, roller og måle-/evalueringsopplegg bør tilpasses en mer kontinuerlig leveranseform.
Ved produktorganisering bør nyttestyringen være en integrert del av produkt- og porteføljestyringen. Effektmål, nyttevirkninger og indikatorer bør knyttes til produktets mål og planverk (for eksempel produktstrategi, veikart og produktkø) og brukes aktivt i prioritering og beslutninger. Løpende målinger og evalueringer bør også inngå i den ordinære virksomhetsstyringen, og ansvaret for å realisere nytten må være tydelig plassert, også når det krever endring utenfor produktteamet.
Dere kan støtte dere på Digdirs: