Kapittel 1
1. Hva er nyttestyring?
Nyttestyring bidrar til at statlige tiltak gir størst mulig verdi for samfunnet. Denne veiledningen gir en innføring i hva nyttestyring er, og hvordan metoden kan brukes gjennom hele tiltakets livsløp.
1.1 Nyttestyring som metode
Som regel blir større tiltak i offentlig sektor vurdert etter om de holder budsjett, leveres i tide og gjennomføres i tråd med planen. Dette er viktige, men ikke tilstrekkelige, forutsetninger for å lykkes. Nyttestyring skal bidra til at statlige tiltak gir størst mulig verdi for samfunnet.
Nyttestyring er en metode for å utrede, planlegge, gjennomføre og følge opp tiltak slik at statlige midler brukes til det beste for samfunnet. Det innebærer å vurdere ((nyttevirkninger+Virkninger av et tiltak som de berørte opplever som en fordel. Også kalt positive virkninger/effekter, fordeler eller gevinster.)) og ((kostnadsvirkninger+Virkninger av et tiltak som de berørte opplever som en ulempe, eller budsjettmessige virkninger. Også kalt negative virkninger/effekter eller ulemper.)) av alternative tiltak og aktivt bruke vurderingen av om tiltaket er ((samfunnsøkonomisk lønnsomt+Når de samlede nyttevirkningene av et tiltak overstiger de samlede kostnadsvirkningene for samfunnet.)), gjennom hele livsløpet.
1.2 Hva handler nyttestyring om?
Nyttestyring handler om
- å utrede hva som er det beste tiltaket for å løse et problem og nå et mål
- å planlegge hvordan nytten skal realiseres, og hvordan tiltaket skal måles og evalueres
- å iverksette tiltaket i henhold til planen og vurdere om planen må endres underveis
- å følge opp med ((løpende målinger+Regelmessig innsamling av data som gir styringsinformasjon etter at tiltaket er iverksatt.))og ((underveisevalueringer+Evalueringer som gjøres mens tiltaket pågår, ofte relativt tidlig. Når de bør gjøres, kommer an på når virkningene er forventet å komme.)) for å justere eller avslutte tiltaket hvis det ikke gir ønsket effekt
- å ((etterevaluere+Evaluering som gjøres etter at tiltaket har fått virke en god stund, eventuelt etter at det er avsluttet.)) for å vurdere om tiltaket bør videreføres, justeres eller avsluttes, og for å lære med tanke på framtidige tiltak
1.3 Hva kan vi oppnå med nyttestyring?
God nyttestyring fører til
- gode prioriteringer og effektiv bruk av samfunnets ressurser Vi må sørge for beslutningsgrunnlag som er kunnskapsbaserte og tilgjengelige, før vi iverksetter tiltak. Gode utredninger legger til rette for å velge de tiltakene som er til det beste for samfunnet.
- at vi oppnår de forventede nyttevirkningene For de fleste tiltak kommer ikke nytten av seg selv. God planlegging og oppfølging av tiltaket øker sannsynligheten for at vi lykkes med å realisere nytten og nå målet med tiltaket.
- god ((styringsinformasjon+Data, analyser og vurderinger som brukes til å følge med og ta beslutninger.))Når vi måler effekten og evaluerer tiltaket etter iverksetting, får beslutningstakere et grunnlag for å justere eller avslutte tiltak som ikke gir ønsket effekt.
1.4 Hvor mye tid og ressurser krever nyttestyring?
Hvor mye tid og ressurser som skal brukes til nyttestyring, både samlet og i hver enkelt fase, avhenger av hva slags tiltak det er snakk om, hvor vesentlig tiltaket er, og hvilken risiko som er knyttet til det.
Jo større virkninger tiltaket forventes å ha, jo mer usikre virkningene er, og jo flere forvaltningsnivåer og aktører som er involvert, desto mer tid og ressurser må dere sette av til nyttestyring.
Metoden for nyttestyring er skalerbar. For mindre tiltak kan metoden brukes i en enklere form som krever mindre ressurser. Les mer om å vurdere størrelsen på tiltakets virkninger i DFØs veileder til utredningsinstruksen: