-
-
- 6.1 Nyttestyring når tiltaket er organisert som et prosjekt
- 6.2 Hvordan knytte fasene i nyttestyring til fasene i Prosjektveiviseren
- 4 faser i nyttestyringen og 6 faser i Prosjektveiviseren
- Fase 1: Utrede
- Fase 2: Planlegge gjennomføring og oppfølging
- Fase 3: Gjennomføre og evaluere underveis
- Fase 4: Etterevaluere tiltaket
- 6.3 Nyttestyring når tiltaket er organisert som kontinuerlig produktutvikling (produktorganisering)
-
-
- 7.1 Roller og oppgavefordeling i fase 1
- 7.2 Fallgruver i fase 1
- For smalt utredningsmandat
- Manglende kunnskap om utredningens betydning
- 7.3 Lag utredningsmandatet
- 7.4 Gjør utredningen
- Slik utreder dere i praksis
- 7.5 Prinsippet om samfunnsøkonomisk lønnsomhet
- 7.6 Hva må dere gjøre når utredningen er gjennomført?
- Avklar finansiering og ressursbehov
- Lag en nytteoversikt
- Lag et nyttekart
- Eksempel på nytteoversikt og nyttekart
- Nytteoversikt
- Nyttekart
- 7.7 Sjekkliste for fase 1: Utrede
-
- 8.1 Roller og oppgavefordeling i fase 2
- 8.2 Fallgruver i fase 2
- Bare det som er lett å måle, blir fulgt opp
- Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten blir ikke vurdert på nytt
- Planen er ikke godt nok forankret
- 8.3 Sjekk at det ikke er etterslep fra fase 1
- 8.4 Beskriv tiltaket mer detaljert
- 8.5 Oppdater beslutningsgrunnlaget
- 8.6 Lag en nytterealiseringsplan
- Slik lager dere en nytterealiseringsplan
- 1. Bakgrunnsinformasjon og ressursbehov
- 2. Roller, ansvar og myndighet
- 3. Involvere målgruppen og interessentene
- 4. Indikatorer for mål og virkninger
- 5. Løpende målinger
- 6. Evaluere tiltaket
- 7. Håndtere usikkerhet (risiko)
- 8. Aktiviteter som gjør det mulig å realisere nytten
- Eksempel på nytterealiseringsplan
- 8.7 Sjekkliste for fase 2: Planlegge gjennomføring og oppfølging
-
- 9.1 Roller og oppgavefordeling i fase 3
- 9.2 Fallgruver i fase 3
- Fokus på leveranser framfor samfunnsøkonomisk lønnsomhet
- Tiltak som ikke gir ønsket effekt, blir ikke justert eller avsluttet
- Nytterealiseringsplanen brukes ikke som støtte i prosessen
- 9.3 Evaluer underveis
- Påløpte, irreversible kostnader skal ikke tas med i en ny utredning
- 9.4 Følg opp nytterealiseringsplanen og juster ved behov
- Gjør løpende målinger og underveisevalueringer
- Vurder forbedringer underveis
- Vurder usikkerhet – er det behov for nye risikoreduserende aktiviteter?
- Følg opp nødvendige aktiviteter – er det behov for endringer?
- Håndter interessentene – er det behov for endringer?
- 9.5 Sjekkliste for fase 3: Gjennomføre og evaluere underveis
-
- 10.1 Roller og oppgavefordeling i fase 4
- 10.2 Fallgruver i fase 4
- Lav kvalitet på evalueringen
- Uklare kriterier for når tiltaket skal endres eller avsluttes
- Manglende oppfølging av funn og lite læring
- 10.3 Gjør en etterevaluering
- 10.4 Avsluttende rapportering
- 10.5 Sjekkliste for fase 4: Etterevaluere tiltaket
-
Kapittel 5
5. Roller, ansvar og myndighet i nyttestyringen
Tydelige roller og klart ansvar er en forutsetning for god nyttestyring, særlig i større og komplekse tiltak. God avklaring og dokumentasjon gir et godt utgangspunkt for samarbeid, og gjør det enklere å håndtere forhold som kan oppstå undervis i nyttestyringen.
Vi anbefaler å bruke god tid på å definere og avklare roller og ansvar – særlig ved nyttestyring av større og komplekse tiltak. Dere bør dokumentere og kommunisere tydelig hvor ansvar og myndighet ligger, både internt i virksomheten og overfor andre relevante aktører.
5.1 Eksempler på roller med tilhørende ansvar og myndighet
Hva de ulike rollene kalles, kan variere med tiltakstype, gjennomføringsmodell og organisering. Én person kan ha flere roller, forutsatt at hen har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet.
Her finner dere et mer utfyllende eksempel på hvordan arbeidet med nyttestyring kan organiseres.
5.2 Oppdragsgiver
Oppdragsgiveren gir mandatet til å gjennomføre en utredning. Oppdragsgiveren kan være leder i den delen av virksomheten som har ansvaret for området som skal utredes. Oppdragsgiveren kan også være fagdepartementet som gir oppdraget til en eller flere underliggende virksomheter.
5.3 Tiltakseier (prosjekteier/programeier)
Tiltakseieren skal sikre helheten og har det overordnede ansvaret for at oppdraget lykkes innenfor de gitte rammene. Tiltakseieren skal normalt være en leder i den delen av virksomheten som har ansvar for å gjennomføre utredningen og følge opp besluttet tiltak. Tiltakseieren kan være samme person som oppdragsgiveren.
5.4 Tiltakets leder (prosjektleder)
Den som leder tiltaket, har det formelle ansvaret for alle planer for gjennomføring og oppfølging av tiltaket. Tiltakets leder vil som regel være den nytteansvarliges operative leder. Tiltakets leder må ha fokus på tiltakets samfunnsøkonomiske lønnsomhet og at forventet nytte blir realisert, i tillegg til at prosjektet leverer på tid, kostnad og kvalitet.
5.5 Nytteansvarlig
Nytteansvarlig har ansvar for det operative arbeidet med nyttestyringen. Nytteansvarlig er som regel en leder i linjeorganisasjonen. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å legge rollen som nyttesansvarlig til prosjektorganisasjonen, for eksempel hvis tiltaket leder fram til opprettelse av en ny organisasjon, eller hvis det er flere virksomheter som skal følge opp tiltaket.
5.6 Ansvarlig for utredningen, målinger og evalueringer
Den som er ansvarlig for å gjennomføre utredningen og/eller målinger og etterfølgende evalueringer, har myndighet og ansvar til å lede arbeidet med dette innenfor tildelt mandat.
5.7 Målgruppe og interessenter
Målgruppen er de som tiltaket er rettet mot. Interessenter er alle som påvirkes av eller har interesse i tiltaket, også uten å inngå i målgruppen. For eksempel kan målgruppen for et digitaliseringstiltak være grupper i befolkningen som får en ny tjeneste, mens ansatte i en eller flere statlige virksomheter som skal levere tjenesten, kan være blant tiltakets interessenter.