4.1 Sett samfunnsøkonomisk lønnsomhet i sentrum

Å bruke ((samfunnsøkonomisk lønnsomhet+Når de samlede nyttevirkningene av et tiltak overstiger de samlede kostnadsvirkningene for samfunnet.)) som styringskriterium i alle faser av nyttestyringen vil hjelpe dere å prioritere riktig og sikre ((effektiv ressursbruk+Effektiv ressursbruk innebærer både å gjøre tingene riktig og å gjøre de riktige tingene. I tillegg handler det om å prioritere mellom ulike mål og områder.)), slik økonomiregelverket krever. Nettonytte er et annet begrep for samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Som hovedregel skal dere anbefale det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltaket i fase 1 av nyttestyringen. I fase 2 til 4 skal dere som hovedregel anbefale å justere eller avslutte tiltaket hvis ((underveisevalueringen+Evalueringer som gjøres mens tiltaket pågår, ofte relativt tidlig. Når de bør gjøres, kommer an på når virkningene er forventet å komme.)) eller ((etterevalueringen+Evalueringer som gjøres etter at tiltaket har fått virke en god stund, eventuelt etter at tiltaket er avsluttet.)) viser at tiltaket er samfunnsøkonomisk ulønnsomt.

Det er ingen beslutningsautomatikk knyttet til den faglige anbefalingen dere gir i en utredning eller evaluering. Hvis beslutningen tas av politisk ledelse i et departement eller av Stortinget, kan ((fordelingshensyn+Å ta fordelingshensyn vil si å vektlegge særskilte grupper i samfunnet når beslutningen tas.)) (eller andre hensyn) vektlegges framfor effektivitetshensyn. Den ansvarlige virksomheten skal lojalt følge opp vedtaket, uavhengig av om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke.

Prinsippet er i tråd med forvaltningsverdiene «faglig integritet» og «effektivitet». Se retningslinjene for forholdet mellom politisk ledelse og embetsverket:

4.2 Integrer nyttestyringen med øvrig styring

For å sikre helhetlig og god styring bør dere integrere nyttestyringen med øvrig styring.

Allerede ved oppstart av utredningsarbeidet bør dere vurdere hvordan dere skal koble oppfølgingen av tiltaket til den øvrige styringen. Som regel trengs en rekke tiltak, og ikke enkelttiltak, for å løse et samfunnsproblem. God styring innebærer å styre virksomhetens samlede ressurser innenfor et område mest mulig effektivt og helhetlig. Tilsvarende bør dere se løpende målinger og evalueringer av hvert enkelt tiltak i lys av virksomhetens øvrige prosesser for å vurdere mål og resultater.

Nyttestyring må også integreres med øvrig styring når dere tar stilling til hvordan budsjettmessige nyttevirkninger skal håndteres i egen virksomhet. Ved budsjettmessige virkninger av en viss størrelse vil det være spørsmål om hvordan disse faktisk skal realiseres og hvordan virksomheten skal prioritere hva midlene skal brukes til. Spørsmålet om hvor stor andel av innsparingen virksomheten selv kan beholde, vil være et tema i styringsdialogen med fagdepartementet. Dersom tiltaket er tildelt midler i regjeringens budsjettprosess er det etablert praksis at halvparten av anslått netto budsjettbesparelse i offentlig sektor realiseres til fordel for økt handlingsrom på statsbudsjettet, mens den andre halvparten tilfaller sektoren (jf. Finansdepartementets rundskriv R-9).

Les mer om virksomhetsstyring:

4.3 Involver målgruppen og interessentene

Målgruppen og interessentene bør involveres i alle faser av nyttestyringen. Å legge til rette for innspill fra dem som blir berørt direkte eller indirekte av tiltaket, og fra andre som har synspunkter på tiltaket, bidrar til å høyne kvaliteten på beslutningsgrunnlaget i forkant, underveis og i etterkant.

Mye av involveringen av målgruppen og interessentene skjer allerede i forbindelse med utredningen (fase 1). Utredningsinstruksens krav om tidlig involvering, foreleggelse og høring bidrar til god kvalitet på beslutningsgrunnlaget og bedre samordning mellom virksomheter på ulike forvaltningsnivåer og/eller i ulike sektorer.

Dette prinsippet gjelder også etter at tiltaket er iverksatt. God involvering gjør det enklere å fange opp behov for å justere eller avslutte tiltaket, for eksempel ved endrede brukerbehov eller ny teknologi. I motsatt fall kan dårlig involvering underveis og etter at tiltaket er gjennomført, føre til at tiltaket ikke lenger er relevant for å løse problemet.

4.4 Avklar roller, ansvar og myndighet

Nyttestyring innebærer samhandling over tid og involverer ofte mange aktører, både innenfor og utenfor egen virksomhet. Når flere virksomheter eller forvaltningsnivåer samhandler om nyttestyringen, øker kompleksiteten. Det kan derfor være nødvendig å bruke god tid på å avklare roller, ansvar og myndighet.

Det må være tydelig hvem som skal gjøre hva, for å sikre at alle oppgavene i de ulike fasene blir utført. For at beslutninger skal bli tatt på rett nivå til rett tid, må det være tydelig hvem som har myndighet til å ta de ulike beslutningene.