Kapittel 2
2. Hvilke krav må dere ivareta ved nyttestyring?
Økonomiregelverket og utredningsinstruksen stiller krav til hvordan statlige tiltak skal utredes og styres. Kravene i de to regelverkene legger føringer for nyttestyring av statlige tiltak.
2.1 Krav i økonomiregelverket
Regelverket for økonomistyring i staten, også omtalt som økonomiregelverket, er en felles instruks som gjelder for departementene og de underliggende virksomhetene i statsforvaltningen. Gjennom økonomireglementet er statlige virksomheter pålagt generelle krav til planlegging, styring og oppfølging av tiltak.
I arbeidet med nyttestyring er det særlig disse bestemmelsene som er relevante:
§ 1 Formål
Reglement for økonomistyring har som formål å sikre at:
- statlige midler brukes og inntekter oppnås i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger
- fastsatte mål og resultatkrav oppnås
- statlige midler brukes effektivt
- statens materielle verdier forvaltes på en forsvarlig måte
§ 4 Grunnleggende styringsprinsipper
Alle virksomheter skal:
- fastsette mål og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet
- sikre at fastsatte mål og resultatkrav oppnås, ressursbruken er effektiv og at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler, herunder krav til god forvaltningsskikk, habilitet og etisk adferd
- sikre tilstrekkelig styringsinformasjon og forsvarlig beslutningsgrunnlag
Departementene skal i tillegg fastsette overordnede mål og styringsparametere for underliggende virksomheter, jf. § 7. Styring, oppfølging, kontroll og forvaltning må til passes virksomhetens egenart samt risiko og vesentlighet.
§ 16 Evalueringer
Alle virksomheter skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om effektivitet, måloppnåelse og resultater innenfor hele eller deler av virksomhetens ansvarsområde og aktiviteter. Evalueringene skal belyse hensiktsmessighet av eksempelvis eierskap, organisering og virkemidler, herunder tilskuddsordninger. Frekvens og omfang av evalueringene skal bestemmes ut fra virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet.
2.2 Krav i utredningsinstruksen
Utredningsinstruksen er en instruks for statlige forvaltningsorganer som stiller krav til hva en utredning skal inneholde, og hvordan utredningen skal utføres. Instruksen gjelder for statlige tiltak som utføres i, eller på oppdrag for, statlige forvaltningsorganer (det vil si departementene og deres underliggende virksomheter). Med visse unntak skal alle statlige tiltak som forventes å gi virkninger for andre enn virksomheten selv, følge instruksen. Den gjelder selv om det allerede er besluttet politisk å gjennomføre tiltak, også konkrete tiltak.
Minimumskravet i utredningsinstruksen er at utredningen skal svare på disse seks spørsmålene:
- Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
- Hvilke tiltak er relevante?
- Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
- Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
- Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
- Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?
Utredningsinstruksen stiller også krav til prosessen i form av krav om tidlig involvering, foreleggelse for berørte departementer og åpen høring.
Veiledning om hvordan kravene i utredningsinstruksen kan oppfylles på en god måte, finner dere i:
Hvis tiltaket dere utreder, forventes å ha vesentlige virkninger, krever utredningsinstruksen at dere gjør en samfunnsøkonomisk analyse i samsvar med Finansdepartementets gjeldende rundskriv:
Hvis dere skal gjøre en samfunnsøkonomisk analyse eller en forenklet analyse, bruk denne veilederen: