DFØ har siden 2020 kartlagt betydningen av koronapandemien på utviklingen i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen. Årets kartlegging er den siste i rekken av disse kartleggingene. Tidligere kartlegginger gjennomført av DFØ har vist at en stor andel av koronastillingene fremdeles ikke er tatt ned.
DFØ fulgte opp virksomhetene med størst vekst
DFØ har undersøkt de seks virksomhetene som stod for 95 prosent av den samlede veksten. Undersøkelsen bestod av dokumentgjennomgang og intervjuer.
I dokumentgjennomgangen av årsrapporter, budsjettproposisjoner og åpne svar fra DFØs kartleggingsundersøkelse, så vi etter om hvorvidt koronastillingene er tatt ned og informasjon som kan forklare hvorfor de eventuelt ikke er det.
I intervjuene ønsket vi å få ytterligere innsikt i hvorfor stillingene ikke er tatt ned. Utgangspunktet for intervjuene var hva virksomhetene selv har rapportert om utviklingen i koronastillinger, i tillegg til relevant informasjon fra dokumentgjennomgangen.
På grunnlag av tidligere rapporteringer og informasjon fra dokumentgjennomgangen laget vi en intervjuguide som tok utgangspunkt i noen hypoteser for hvorfor stillingene ikke er tatt ned:
- Koronastillingene er fortsatt aktive
Virksomheten har ikke kunnet ta ned koronastillingene fordi de fortsatt jobber med arbeidsoppgaver relatert til koronapandemien. - Avvik mellom faktisk situasjon og rapportering
Virksomheten har tatt ned koronastillingene, men det er av ulike årsaker ikke rapportert i kartleggingsskjemaet. - Midlertidig økt arbeidsmengde i ordinær drift
Virksomheten opplevde en økning i saksmengde innenfor sine eksisterende arbeidsområder, som følge av koronapandemien. Stillingene som ble opprettet, var derfor knyttet til håndtering av denne midlertidige økningen. Etter at den akutte fasen var over, har de ansatte enten fortsatt med lignende oppgaver, eller blitt omplassert til andre deler av organisasjonen. - Varige strukturelle endringer
Koronapandemien førte til varige endringer i oppgaveporteføljen, for eksempel knyttet til beredskap eller smittevern. Her ble det opprettet stillinger for å håndtere nye eller utvidede oppgaver som har blitt en permanent del av virksomheten.
Resultater
Resultatet av oppfølgingen av de seks virksomhetene er at mye av nettoøkningen tidligere kartleggingsundersøkelser har vist, skyldes at koronastillinger er gått over i varige strukturelle endringer eller ved feil innrapportering fra virksomheten.
NAV har redusert alle midlertidige koronastillinger opprettet i perioden 2020-2024. De opplyser i tillegg om at de i 2024 sluttet å telle slike stillinger.
Oslomet har informert oss om at 300 studentassistenter i midlertidige stillinger (ansatt med midler fra studentpakken fra Kunnskapsdepartementet) ikke lenger er aktive, men at dette ikke er rapportert inn via vår kartleggingsundersøkelse.
FHI har i oppfølgingen justert sine innrapporterte tall og opplyser om at deres nettovekst tilsvarer 16 stillinger, ikke 171 som tidligere rapportert. Disse 16 stillingene inngår i varige strukturelle endringer da pandemien førte til et økt fokus på fagområdet beredskap hos virksomheten. I tillegg har overvåkning av koronapandemien blitt en integrert del av virksomheten.
Politiet har i oppfølgingen sendt inn justerte tall. Her er stillinger redusert enten i form av avsluttede stillinger eller at stillingene, i tråd med bevilgningen i supplerende tildelingsbrev, er overført til politidistriktene.
Bufdir forklarer økningen i stillinger med at det i hovedsak er snakk om tilkallingsvikarer i barnevernstjenesten. Som følge av økt behov for menneskelige ressurser for å kunne dekke kjerneoppgaver under koronapandemien, ble flere tilkallingsvikarer lagt til i direktoratets register. Disse blir ikke fjernet selv om de ikke blir brukt i tjeneste. I tillegg viser direktoratet til at økning i antall arbeidsforhold ikke nødvendigvis er lik veksten dersom man teller årsverk. Bufdir opplyser om at økningen i midlertidige stillinger grunnet koronapandemien nå er redusert, mens 25 faste er overført til varige strukturelle endringer.
DSB har i oppfølgingen justert sine innrapporterte tall og opplyser om at de tidligere hadde rapportert alle midlertidige ansettelser i årene det gjaldt. Noen ble ansatt grunnet koronapandemien, men det er krevende i ettertid å se hvor mange det er.
Tabell 1 viser den justerte informasjonen om de seks virksomhetenes utvikling i antall arbeidsforhold grunnet koronapandemien, i tillegg til informasjon om de øvrige virksomhetene som ikke er fulgt opp og justert.
| Virksomhet | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | Totalt | |||||
| Fast | Midl. | Fast | Midl. | Fast | Midl. | Fast | Midl. | Fast | Midl. | ||
| NAV | 536 | 493 | -600 | -429* | 0 | ||||||
| Oslomet | 300 | -300 | 0 | ||||||||
| FHI | 55 | 18 | 77 | 48 | 12 | -31 | -112 | -51 | 16 | ||
| Politiet | 445 | 68 | -513 | 0 | |||||||
| Bufdir | 25 | 77 | -77* | 25 | |||||||
| DSB | 0 | 0 | 0 | ||||||||
| Øvrige virksomheter** | 14 | 13 | 5 | 55 | 10 | -18 | -4 | -8 | 67 | ||
| Totalt | 69 | 1 012 | 107 | 1 041 | 22 | -939 | -116 | -659 | -429 | 108 |
* Nøyaktig tidspunkt for reduksjon ikke oppgitt av virksomhet
** ikke justert etter oppfølging
I raden Øvrige virksomheter samles tallene for de 20 virksomhetene som står for de resterende 5 prosent av vekst forbundet med koronapandemien. Tallene for øvrige virksomhet er ikke undersøkt utover kartleggingsundersøkelsen på lik linje med de seks virksomhetene nevnt over. I tråd med justeringene som er gjort etter oppfølging av disse seks, er det grunn til å tro at det er knyttet usikkerhet til veksten i øvrige virksomheter.
Blant de 20 øvrige virksomhetene spenner endringene knyttet til pandemien seg fra 27 i vekst, til 13 i reduksjon. De fleste av disse virksomhetene har en endring på lik eller mindre enn 6 arbeidsforhold over perioden 2020-2024. Ikke alle øvrige virksomheter oppgir årsak til endring, men gjennomgående for de som gjør det er at det er knyttet til økt arbeidsmengde i ordinær drift. Om dette for noen av de øvrige virksomhetene er gått over i varige strukturelle endringer vet ikke DFØ noe nærmere om.
Antallet pandemistillinger i staten er lavere enn først antatt (basert på tall fra våre tidligere kartlegginger), men tallene er usikre. Det er to årsaker til dette.
For det første har flere av virksomhetene videreført faste stillinger som ble tilsatt med begrunnelse i pandemien, til fast drift etter koronapandemien. Enten som følge av at pandemien førte til varige strukturelle endringer – som i FHI sitt tilfelle – eller at bevilgninger på et senere tidspunkt har blitt brukt til å videreføre de faste stillingene med andre oppgaver – som i politiets tilfelle.
For det andre er det utfordrende å følge koronastillinger over tid og kartleggingsskjema er blitt tolket ulikt. Dette resulterer i at tallene som legges til grunn kan variere fra år til år og at enkelte virksomheter for eksempel ikke rapporterer inn reduksjon i midlertidige stillinger dersom de vurderer at det ikke er relevant eller nødvendig. FHI og Bufdir står fremdeles med nettovekst i pandemistillinger og opplyser om at dette er faste stillinger som er overført til andre oppgaver enn hva analysen skal kartlegge. Dette betyr i praksis at heller ikke disse har aktive pandemistillinger slik vi definerer det.