Kapittel

Vedlegg 2: Betydningen av koronapandemien på utviklingen i antall arbeidsforhold

DFØ har siden 2020 kartlagt betydningen av koronapandemien på utviklingen i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen. Årets kartlegging er den siste i rekken av disse kartleggingene. Tidligere kartlegginger gjennomført av DFØ har vist at en stor andel av koronastillingene fremdeles ikke er tatt ned.

DFØ fulgte opp virksomhetene med størst vekst

DFØ har undersøkt de seks virksomhetene som stod for 95 prosent av den samlede veksten.  Undersøkelsen bestod av dokumentgjennomgang og intervjuer.

I dokumentgjennomgangen av årsrapporter, budsjettproposisjoner og åpne svar fra DFØs kartleggingsundersøkelse, så vi etter om hvorvidt koronastillingene er tatt ned og informasjon som kan forklare hvorfor de eventuelt ikke er det.

I intervjuene ønsket vi å få ytterligere innsikt i hvorfor stillingene ikke er tatt ned. Utgangspunktet for intervjuene var hva virksomhetene selv har rapportert om utviklingen i koronastillinger, i tillegg til relevant informasjon fra dokumentgjennomgangen.

På grunnlag av tidligere rapporteringer og informasjon fra dokumentgjennomgangen laget vi en intervjuguide som tok utgangspunkt i noen hypoteser for hvorfor stillingene ikke er tatt ned:

  • Koronastillingene er fortsatt aktive
    Virksomheten har ikke kunnet ta ned koronastillingene fordi de fortsatt jobber med arbeidsoppgaver relatert til koronapandemien.
  • Avvik mellom faktisk situasjon og rapportering
    Virksomheten har tatt ned koronastillingene, men det er av ulike årsaker ikke rapportert i kartleggingsskjemaet.
  • Midlertidig økt arbeidsmengde i ordinær drift
    Virksomheten opplevde en økning i saksmengde innenfor sine eksisterende arbeidsområder, som følge av koronapandemien. Stillingene som ble opprettet, var derfor knyttet til håndtering av denne midlertidige økningen. Etter at den akutte fasen var over, har de ansatte enten fortsatt med lignende oppgaver, eller blitt omplassert til andre deler av organisasjonen.
  • Varige strukturelle endringer
    Koronapandemien førte til varige endringer i oppgaveporteføljen, for eksempel knyttet til beredskap eller smittevern. Her ble det opprettet stillinger for å håndtere nye eller utvidede oppgaver som har blitt en permanent del av virksomheten.

Resultater

Resultatet av oppfølgingen av de seks virksomhetene er at mye av nettoøkningen tidligere kartleggingsundersøkelser har vist, skyldes at koronastillinger er gått over i varige strukturelle endringer eller ved feil innrapportering fra virksomheten.

NAV har redusert alle midlertidige koronastillinger opprettet i perioden 2020-2024. De opplyser i tillegg om at de i 2024 sluttet å telle slike stillinger.

Oslomet har informert oss om at 300 studentassistenter i midlertidige stillinger (ansatt med midler fra studentpakken fra Kunnskapsdepartementet) ikke lenger er aktive, men at dette ikke er rapportert inn via vår kartleggingsundersøkelse.

FHI har i oppfølgingen justert sine innrapporterte tall og opplyser om at deres nettovekst tilsvarer 16 stillinger, ikke 171 som tidligere rapportert. Disse 16 stillingene inngår i varige strukturelle endringer da pandemien førte til et økt fokus på fagområdet beredskap hos virksomheten. I tillegg har overvåkning av koronapandemien blitt en integrert del av virksomheten.

Politiet har i oppfølgingen sendt inn justerte tall. Her er stillinger redusert enten i form av avsluttede stillinger eller at stillingene, i tråd med bevilgningen i supplerende tildelingsbrev, er overført til politidistriktene.

Bufdir forklarer økningen i stillinger med at det i hovedsak er snakk om tilkallingsvikarer i barnevernstjenesten. Som følge av økt behov for menneskelige ressurser for å kunne dekke kjerneoppgaver under koronapandemien, ble flere tilkallingsvikarer lagt til i direktoratets register. Disse blir ikke fjernet selv om de ikke blir brukt i tjeneste. I tillegg viser direktoratet til at økning i antall arbeidsforhold ikke nødvendigvis er lik veksten dersom man teller årsverk. Bufdir opplyser om at økningen i midlertidige stillinger grunnet koronapandemien nå er redusert, mens 25 faste er overført til varige strukturelle endringer.

DSB har i oppfølgingen justert sine innrapporterte tall og opplyser om at de tidligere hadde rapportert alle midlertidige ansettelser i årene det gjaldt. Noen ble ansatt grunnet koronapandemien, men det er krevende i ettertid å se hvor mange det er.  

Tabell 1 viser den justerte informasjonen om de seks virksomhetenes utvikling i antall arbeidsforhold grunnet koronapandemien, i tillegg til informasjon om de øvrige virksomhetene som ikke er fulgt opp og justert.

Tabell 1: Virksomheter med størst utvikling i antall arbeidsforhold grunnet koronapandemien, 2020-2024 (justert etter oppfølging).
Virksomhet2020 2021 2022 2023 2024 Totalt
 FastMidl.FastMidl.FastMidl.FastMidl.FastMidl. 
NAV 536 493   -600 -429*0
Oslomet   300 -300    0
FHI5518774812-31-112-51  16
Politiet 445 68 -513    0
Bufdir  2577 -77*    25
DSB 0 0      0
Øvrige virksomheter**141355510-18-4-8  67
Totalt691 0121071 04122-939-116-659 -429108

* Nøyaktig tidspunkt for reduksjon ikke oppgitt av virksomhet

** ikke justert etter oppfølging

I raden Øvrige virksomheter samles tallene for de 20 virksomhetene som står for de resterende 5 prosent av vekst forbundet med koronapandemien. Tallene for øvrige virksomhet er ikke undersøkt utover kartleggingsundersøkelsen på lik linje med de seks virksomhetene nevnt over. I tråd med justeringene som er gjort etter oppfølging av disse seks, er det grunn til å tro at det er knyttet usikkerhet til veksten i øvrige virksomheter.

Blant de 20 øvrige virksomhetene spenner endringene knyttet til pandemien seg fra 27 i vekst, til 13 i reduksjon. De fleste av disse virksomhetene har en endring på lik eller mindre enn 6 arbeidsforhold over perioden 2020-2024. Ikke alle øvrige virksomheter oppgir årsak til endring, men gjennomgående for de som gjør det er at det er knyttet til økt arbeidsmengde i ordinær drift. Om dette for noen av de øvrige virksomhetene er gått over i varige strukturelle endringer vet ikke DFØ noe nærmere om.

Antallet pandemistillinger i staten er lavere enn først antatt (basert på tall fra våre tidligere kartlegginger), men tallene er usikre. Det er to årsaker til dette.

For det første har flere av virksomhetene videreført faste stillinger som ble tilsatt med begrunnelse i pandemien, til fast drift etter koronapandemien. Enten som følge av at pandemien førte til varige strukturelle endringer – som i FHI sitt tilfelle – eller at bevilgninger på et senere tidspunkt har blitt brukt til å videreføre de faste stillingene med andre oppgaver – som i politiets tilfelle.

For det andre er det utfordrende å følge koronastillinger over tid og kartleggingsskjema er blitt tolket ulikt. Dette resulterer i at tallene som legges til grunn kan variere fra år til år og at enkelte virksomheter for eksempel ikke rapporterer inn reduksjon i midlertidige stillinger dersom de vurderer at det ikke er relevant eller nødvendig. FHI og Bufdir står fremdeles med nettovekst i pandemistillinger og opplyser om at dette er faste stillinger som er overført til andre oppgaver enn hva analysen skal kartlegge. Dette betyr i praksis at heller ikke disse har aktive pandemistillinger slik vi definerer det.

Oppdatert: 16. desember 2025

DFØ-notat 2025:7 Utviklingen i antall ansatte i statsforvaltningen

Skriv ut / lag PDF

Sammendrag

1. Bakgrunn, datagrunnlag og metode

1.1 Bakgrunn og formål

1.2 Definisjoner, datagrunnlag og metode

1.2.1 Staten og statsforvaltningen

1.2.2 Vi bruker statistikk fra SSB og informasjon fra egne kartlegginger

Om SSB sin statistikk

Om DFØs kartleggingsundersøkelse

1.2.3 Vi justerer for omorganiseringer

Fotnoter

2. Utviklingen i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen

2.1 Statsforvaltningen har fått flere arbeidsforhold

2.1.1 Omorganiseringer er en viktig årsak til at statsforvaltningen har fått flere arbeidsforhold

2.1.2 Virksomhetene peker på flere årsaker til at de har fått flere arbeidsforhold

2.2 Veksten i statsforvaltningen er tilnærmet lik sysselsettingsveksten generelt

2.4 De fleste departementsområdene bidrar til veksten i statsforvaltningen, men i varierende grad

2.3.1 Forsvarsområdet vokser mest etter å ha blitt prioritert i statsbudsjettet

2.3.2 Energi og utenriks vokser mest relativt sett

2.4 Departementene har små endringer i antall arbeidsforhold

2.4.1 Flytting av oppgaver og ansatte mellom departementene og underliggende virksomheter har betydning for endringen

2.4.2 Forsvarsdepartementet har størst vekst blant departementene

2.4.3 Departementene peker på vakanser og naturlige svingninger som den viktigste årsaken til endring

Fotnoter

3. Geografi og beliggenhet

3.1 Om endringer i kommune- og fylkesstruktur

3.2 Tre av fire ansatte i statsforvaltningen jobber utenfor Oslo

3.3 Universitetene og høgskolene har stor betydning for utviklingen i fylkene

3.4 Vekst i antall arbeidsforhold i de minst sentrale kommunene fra 2023 til 2024

Fotnoter

4. Kommunikasjonsansatte

4.1 Om kommunikasjonsansatte og kommunikasjonsoppgaver

4.2 Kommunikasjonsansatte utgjør om lag 1 prosent av alle arbeidsforhold i statsforvaltningen

4.3 Endring i kommunikasjonsansatte fra 2023 til 2024

4.4 Forhold mellom størrelse på virksomhet og antall kommunikasjonsansatte

Fotnoter

Vedlegg 1: Omorganiseringer

Arbeid- og inkluderingsdepartementet med underliggende virksomheter

Barne- og familiedepartementet med underliggende virksomheter

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet med underliggende virksomheter

Forsvarsdepartementet med underliggende virksomheter

Finansdepartementet med underliggende virksomheter

Helse- og omsorgsdepartementet med underliggende virksomheter

Justis- og beredskapsdepartementet med underliggende virksomheter

Kunnskapsdepartementet med underliggende virksomheter

Kommunal- og distriktsdepartementet med underliggende virksomheter

Klima- og miljødepartementet med underliggende virksomheter

Kulturdepartementet med underliggende virksomheter

Landbruks- og matdepartementet med underliggende virksomheter

Nærings- og fiskeridepartementet med underliggende virksomheter

Energidepartementet med underliggende virksomheter

Samferdselsdepartementet med underliggende virksomheter

Statsministerens kontor med underliggende virksomheter

Utenriksdepartementet med underliggende virksomheter

Fotnoter

Vedlegg 2: Betydningen av koronapandemien på utviklingen i antall arbeidsforhold

DFØ fulgte opp virksomhetene med størst vekst

Resultater

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.