4.1 Om kommunikasjonsansatte og kommunikasjonsoppgaver

Kommunikasjonsansatte defineres i denne rapporten som ansatte i en virksomhet som primært er satt til å arbeide med kommunikasjon. Vi ser hovedsakelig på antall kommuniaksjonsansatte i virksomhetene samlet, men også kategorisert etter hvor mange kommunikasjonsansatte det er i:

• virksomhetens sentrale kommunikasjonsenhet
• andre kommunikasjonsenheter i virksomheten, f.eks. i fagavdelinger dersom (noen av) disse har egne kommunikasjonsenheter
• ansatte utenfor kommunikasjonsenhetene som jobber tilnærmet 100 prosent med kommunikasjonsoppgaver

Vi har i DFØ-rapport 2023:3 Mye mer enn ord pekt på at kommunikasjonsansatte har en sammensatt oppgaveportefølje. Kommunikasjonsansatte bruker mest tid på nettredaksjon, brukerkommunikasjon og mediehåndtering. I rapporten ble det også vist til at økt bruk av digitale virkemidler og sosiale medier, økt behov for bistand til innholdsproduksjon og ivaretakelse av føringer og økt aktivitet fra og mot media, er viktige drivere til endring av kommunikasjonsoppgavene de siste årene.

4.2 Kommunikasjonsansatte utgjør om lag 1 prosent av alle arbeidsforhold i statsforvaltningen

I 2024 var det 1 996 kommunikasjonsansatte blant de 164 virksomhetene som svarte på DFØs kartlegging.²⁰ 152 virksomheter oppgir å ha kommunikasjonsansatte og 12 virksomheter oppgir at de ikke har noen. 1 996 kommunikasjonsansatte utgjør en andel på 1,25 prosent av alle arbeidsforhold i de 164 virksomhetene. I 2023 var andelen 1,18 prosent.²¹

Tabell 10 viser utviklingen i andelen kommunikasjonsansatte i statsforvaltningen siden 2016. For å kunne sammenligne utviklingen over tid er kun de 92 virksomhetene som har rapportert tall for samtlige år inkludert. På denne måten sikrer vi at endringene som presenteres, ikke påvirkes av variasjoner i hvilke virksomheter som til enhver tid har oppgitt tall, og vi reduserer dermed usikkerheten som ellers kunne oppstått.

4.3 Endring i kommunikasjonsansatte fra 2023 til 2024

Det er 65 virksomheter som rapporterer om en økning i kommunikasjonsansatte, sammenholdt med tallet de rapporterte i 2023. Om lag halvparten av disse 65 har en økning på én ansatt. 23 virksomheter rapporterer om en reduksjon i kommunikasjonsansatte.

Mellom 2023 og 2024 har andelen kommunikasjonsansatte i sentral kommunikasjonsenhet økt noe - fra 71 prosent til 72 prosent. Andelen arbeidsforhold i kommunikasjonsavdelinger/-enheter utenfor virksomhetens sentrale kommunikasjonsenhet har økt fra 16 prosent til 17 prosent. Videre har andelen arbeidsforhold organisert utenfor kommunikasjonsenheter, men der arbeidsoppgavene tilsvarer en kommunikasjonsansatt, sunket fra 13 prosent i 2023 til 11 prosent i 2024.

Figur 19 viser hvilke virksomheter som har størst endring i sin rapportering av kommunikasjonsansatte fra 2023 til 2024.

Nord universitet har hatt en økning på 23 kommunikasjonsansatte i sin rapportering fra 2023 til 2024. I årets kartleggingsundersøkelse skriver Nord universitet lite om økningen, men gir informasjon om at universitetet har 23 studentambassadører ansatt på timelønn, som de fra nå av inkluderer i tellingen. NTNU, som har størst reduksjon, opplyser at de har sluttet å telle studenter ved Grafisk Senter, som de tidligere inkluderte i sin telling av kommunikasjons-ansatte.

Disse eksemplene viser at det er viktige nyanser bak tallene som figur 19 presenterer når det gjelder virksomheters tolkning av hva en kommunikasjonsansatt er. Reduksjonen hos Kommunal- og distriktsdepartementet tilskrives opprettelsen av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

4.4 Forhold mellom størrelse på virksomhet og antall kommunikasjonsansatte

Figur 20 viser samtlige virksomheter som har oppgitt å ha kommunikasjonsansatte i 2024. På y-aksen summeres antall kommunikasjonsansatte. Dette ses relativt til antallet arbeidsforhold i virksomheten totalt gjennom punktene i figuren.

Ved tolkningen av punktenes plassering relativt til hverandre, er det viktig å være oppmerksom på at virksomhetenes behov for kommunikasjonsressurser varierer, avhengig av samfunnsoppdrag, tjenestetilbud, målgruppe mv.. Virksomheter som skal nå mange eller store grupper, kanskje på flere fronter samtidig, vil trolig trenge flere kommunikasjons-ressurser sammenlignet med mindre virksomheter med et snevrere samfunnsoppdrag. Faktorer som geografisk spredning, internasjonal aktivitet og medieinteresse påvirker også behovet for kommunikasjonskapasitet.

Den sorte, stiplede linjen i figuren indikerer et estimert nivå for hvor mange kommunikasjonsansatte man «typisk» finner i en statlig virksomhet, gitt virksomhetens størrelse. Dette betyr at virksomheter over linjen har flere kommunikasjonsansatte enn forventet, mens virksomheter under linjen har færre.²²

Utslagene i figur 20 er naturligvis størst blant store virksomheter. Politiet, NAV, Bufdir og Kriminalomsorgen ligger alle under linjen. Statens vegvesen, Skatteetaten og SSB ligger til forskjell for de andre store virksomhetene over linjen. Det samme gjør universitetene og høgskolene. Det er verdt å merke seg at UiB og Oslomet med flere virksomheter i UH-sektoren ikke har besvart vår kartleggingsundersøkelse og er derfor ikke representert i figuren.

Fotnoter

²⁰Se delkapittel 1.2.2 for en oversikt over virksomhetene som ikke har svart på årets kartlegging.

²¹I tidligere notater har vi beregnet andelen ut ifra hele statsforvaltningen. Dermed er ikke denne andelen sammenlignbar med hva vi har presentert tidligere.

²² Figuren er basert på en regresjonsmodell der vi undersøker sammenheng mellom antall arbeidsforhold og kommunikasjonsansatte. Linjen er en statistisk estimert trendlinje basert på antakelsen om en lineær sammenheng, og må ikke tolkes som en fasit på hvor mange kommunikasjonsansatte en virksomhet bør ha. I praksis kan det være gode grunner til at noen virksomheter har flere kommunikasjonsansatte enn andre.