3.1 Om endringer i kommune- og fylkesstruktur

Endringer i kommune- og fylkesstrukturen gir utfordringer når man skal sammenligne utviklingen i antall ansatte i staten fordelt på fylker og sentralitetsnivåer over tid. Slike endringer kan skyldes sammenslåinger, delinger eller grensejusteringer, noe som påvirker både de geografiske enhetene og deres klassifisering etter sentralitet.

For å sikre sammenlignbarhet i tidsseriene benyttes den nyeste kommune- og fylkesinndelingen konsekvent for hele perioden. Det betyr at vi summerer data for tidligere kommuner slik at de tilsvarer dagens struktur. For eksempel behandles Ski og Oppegård som Nordre Follo kommune også for år før sammenslåingen i 2020, selv om de var egne kommuner til og med 2019.¹⁵

Sentralitetsnivåer bestemmes ut ifra SSBs sentralitetsindeks, og er basert på kommunenes befolkning, avstand til ulike servicetilbud og arbeidsplasser (se nærmere omtale i 4.4).¹⁶ Når kommunestrukturen endres, kan dette påvirke kommunens sentralitetsnivå. Også her benyttes det siste tilgjengelige nivået for den enkelte kommune gjennom hele tidsserien, slik at sammenligningen skjer på samme grunnlag for alle år.

3.2 Tre av fire ansatte i statsforvaltningen jobber utenfor Oslo

Statsforvaltningen er representert med arbeidsforhold i alle fylker. Figur 13 viser at Oslo har flest med 46 801, tilsvarende 26,7 prosent. Finnmark, Møre og Romsdal, Buskerud og Østfold har alle mindre enn 5 000 arbeidsforhold. Det tilsvarer andeler på under 3 prosent. For 26 078 arbeidsforhold, tilsvarende 14,8 prosent av statsforvaltningen, har vi ikke informasjon om arbeidssted. Det gjelder blant annet arbeidsforhold i Utenriksdepartementets utenrikstjeneste og i Forsvaret.

Figur 14 viser hvor stor andel arbeidsforholdene i statsforvaltningen utgjør av alle sysselsatte i fylkene. Oslo og Troms har de høyeste andelene, mens Akershus, Rogaland, Buskerud og Møre og Romsdal har de laveste andelene.

3.3 Universitetene og høgskolene har stor betydning for utviklingen i fylkene

Figur 15 viser den prosentvise veksten fra 2023 til 2024 i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen. Åtte fylker har hatt en vekst, seks har hatt en reduksjon, og Finnmark har ingen endring.

Den prosentvise veksten er størst i Akershus og Buskerud, med en samlet økning på 253 arbeidsforhold. Det er særlig Statens vegvesen, Kriminalomsorgen og Bufetat som har hatt en økning i disse fylkene. Telemark, Rogaland, Vestland og Trøndelag har alle en reduksjon på mer enn én prosent. Samlet har de hatt en på reduksjon på 400 arbeidsforhold. Det er særlig universiteter og høgskoler som bidrar til reduksjonen, herunder NTNU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Bergen, Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskulen på Vestlandet.

Universiteter og høgskoler er unike i statsforvaltningen. De er spredt over hele landet og utgjør nær en tredjedel av alle arbeidsforhold i statsforvaltningen. De har dermed stor betydning for de overordnede endringstallene. Det er derfor interessant å se hvordan utviklingen i statsforvaltningen er hvis vi holder universitetene og høgskolene utenfor.¹⁸

Figur 16 viser at 13 fylker har hatt en vekst i arbeidsforhold fra 2023 til 2024 når vi holder universitetene og høgskolene utenfor. Det er bare Vestland som har hatt en reduksjon. Politiet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har en samlet reduksjon på 153 arbeidsforhold i Vestland.

3.4 Vekst i antall arbeidsforhold i de minst sentrale kommunene fra 2023 til 2024

Figur 17 viser at fire av seks sentralitetsnivåer har hatt en vekst i arbeidsforhold fra 2023 til 2024. Det har også vært en betydelig vekst i kategorien «Annet» som kan forklares av at Forsvarsområdet har hatt stor vekst. I tillegg har Utenriksdepartementets utenrikstjeneste vokst med 100 arbeidsforhold.

Den relativt store veksten på sentralitetsnivå 6 kan i stor grad tilskrives Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I kartleggingsundersøkelsen opplyser de om at det har vært en økning i antall arbeidsforhold grunnet etablering av ny fagskole for brann- og redningspersonell. Brann- og redningsskolen er lokalisert i Tjeldsund kommune som er på sentralitetsnivå 6.

Reduksjonen på sentralitetsnivå 2 og 3 kan i stor grad tilskrives universitetene og høgskolene. På sentralitetsnivå 2 har NTNU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Bergen, Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskulen på Vestlandet en samlet reduksjon på 635 arbeidsforhold ved sine arbeidssteder. På sentralitetsnivå 3 har NTNU, Universitetet i Agder, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Tromsø og Nord universitet en samlet reduksjon på 205 arbeidsforhold ved sine arbeidssteder som er på sentralitetsnivå 3.

Figur 18 viser utviklingen fra 2023 til 2024 når universitetene og høgskolene holdes utenfor. Det er tydelig at de har stor betydning for utviklingen, særlig på sentralitetsnivå 2. I tillegg ser vi at sentralitetsnivå 2 og 3 har byttet fortegn, og at det dermed er en vekst på alle sentralitetsnivåer.

For «Annet» og sentralitetsnivå 6, er det fortsatt de samme virksomhetene som driver utviklingen. På sentralitetsnivå 2 har Statens vegvesen hatt størst vekst, med 125 arbeidsforhold ved sine arbeidssteder. NAV og Bufetat har også hatt en vekst på sentralitetsnivå 2. Til sammen utgjør det en vekst på 149 arbeidsforhold.

SSBs generelle sysselsettingsstatistikk og statistikk om ansatte i staten bruker ulike målemetoder. Dersom statistikkene hadde hatt like målemetoder kan det være at andelen som arbeidsforhold utgjør av alle sysselsatte, ville sett annerledes ut. Andelene gir likevel nyttig innsikt i forskjeller mellom fylkene.

Fotnoter

¹⁵Les mer om hva SSB skriver om dette.

¹⁶Beregningene som ligger til grunn for sentralitetsindeksen er beskrevet i SSB-notat 2020/4. Indeksen er oppdatert for 2024-kommuner. For mer informasjon, se her.

¹⁷SSBs generelle sysselsettingsstatistikk og statistikk om ansatte i staten bruker ulike målemetoder. Dersom statistikkene hadde hatt like målemetoder kan det være at andelene ville sett annerledes ut. Andelene gir likevel nyttig innsikt i forskjeller mellom fylkene.

¹⁸Se regjeringen.no for en oversikt over universiteter og høgskoler.

¹⁹Beregningene som ligger til grunn for sentralitetsindeksen er beskrevet i SSB-notat 2020/4. Indeksen er oppdatert for 2024-kommuner. For mer informasjon, se her.