I dette kapittelet ser vi på utviklingen i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen og hva som kan forklare utviklingen.
2.1 Statsforvaltningen har fått flere arbeidsforhold
I 2024 var det 175 847 arbeidsforhold i statsforvaltningen. Det er en økning på 1 066 arbeidsforhold fra 2023, noe som tilsvarer 0,6 prosent. Samlet har 103 statlige virksomheter hatt vekst i antall arbeidsforhold og 74 hatt reduksjon. Endringen i antall arbeidsforhold er relativt beskjeden for Stortinget, Sametinget og i domstolene. Samlet har disse hatt en reduksjon på 11 arbeidsforhold. Til sammen har staten en økning på 1 054 arbeidsforhold fra 2023 til 2024.
| Antall arbeidsforhold 2023 | Antall arbeidsforhold 2024 | Endring | Prosentvis endring | |
|---|---|---|---|---|
| Statsforvaltning | 174 781 | 175 847 | 1 066 | 0,60 % |
| Stortinget | 1 081 | 1 078 | -3 | -0,30 % |
| Sametinget | 157 | 166 | 9 | 5,40 % |
| Domstolene | 1 895 | 1 878 | -17 | -0,90 % |
| Staten | 177 915 | 178 969 | 1 054 | 0,60 % |
2.1.1 Omorganiseringer er en viktig årsak til at statsforvaltningen har fått flere arbeidsforhold
Fra 2023 til 2024 har det vært flere omorganiseringer i statsforvaltningen. Av økningen på 1 066 arbeidsforhold fra 2023 til 2024, kan 331 arbeidsforhold tilskrives omorganiseringer. Justert for omorganiseringer var det dermed en økning på 735 arbeidsforhold eller 0,4 prosent i statsforvaltningen.
10Følgende omorganiseringer der arbeidsforhold er flyttet inn i statsforvaltningen, har skjedd i perioden:
- Som en del av en større omorganisering av sentral helseforvaltning, ble Kreftregistret og 200 arbeidsforhold ved Helse Sør-Øst overført til Folkehelseinstituttet 1. januar 2024.
- Renholdere ved ISS ble ved virksomhetsoverdragelse overført til Forsvarsbygg. 374 renholdere ble overført i puljer gjennom 2024.
- Fra 1. januar 2024 ble NorSIS ved virksomhetsoverdragelse en del av Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet mottok i den forbindelse 9 arbeidsforhold.
Følgende omorganiseringer der arbeidsforhold er flyttet ut av statsforvaltningen, har skjedd i perioden:
- 1. september 2024 endret Forvaltningsorganet for opplysningsvesenets fond navn til Allstad AS og ble samtidig omdannet fra å være et fond med eget forvaltningsorgan og egen særlov, til å bli et statlig eid aksjeselskap. 48 arbeidsforhold ble dermed organisert ut av statsforvaltningen. Eierskapet ble samtidig flyttet fra Barne- og familiedepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet.
- 1. januar 2024 ble Khrono etablert som en selvstendig forening. Tidligere var Khrono organisert ved OsloMet og Universitetet i Bergen. Khrono tok med seg 16 arbeidsforhold, 9 arbeidsforhold fra OsloMet og 7 fra Universitetet i Bergen.
2.1.2 Virksomhetene peker på flere årsaker til at de har fått flere arbeidsforhold
Figur 1 viser at 29 prosent av virksomhetene som svarte på kartleggingen har endring i arbeidsmengde innenfor nåværende oppgaveportefølje som den viktigste årsaken til at de har fått flere arbeidsforhold. Vakanser/naturlige svingninger og endring i oppgaveporteføljen er andre viktige årsaker.
Figur 2 viser at 26 prosent peker på vakanser/naturlige svingninger som den viktigste årsaken til reduksjon i antall arbeidsforhold. Vakanser/naturlige svingninger er dermed den viktigste årsaken til at virksomheter opplever en endring i antall arbeidsforhold, enten det er økning eller reduksjon.
2.2 Veksten i statsforvaltningen er tilnærmet lik sysselsettingsveksten generelt
Fra 2023 til 2024 var sysselsettingsveksten i Norge 0,6 prosent.11 Det var også veksten i statsforvaltningen dersom man ikke justerer for omorganiseringer. Justerer vi for omorganiseringer, var veksten i statsforvaltningen 0,4 prosent. Figur 3 viser veksten over tid.
Statsforvaltningen har vokst alle år med unntak av fra 2016 til 2017 og fra 2019 til 2020. Nedgangen fra 2016 til 2017 kan i hovedsak forklares av at den norske kirke og store deler av Jernbaneverket ble omgjort til egne rettssubjekter og dermed flyttet ut av statsforvaltningen. Justert for disse omorganiseringene var det en vekst i statsforvaltningen.
Nedgangen på 0,1 prosent fra 2019 til 2020 kan også forklares av omorganiseringer. Størst betydning hadde det at oppgaver og ansatte ble flyttet fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. Justert for denne omorganiseringen, i tillegg til noen andre, var det en vekst i statsforvaltningen.
Den neste store endringen i antall arbeidsforhold skjedde fra 2020 til 2021 da det økte med 3,8 prosent. En årsak til dette var at Skatteetaten overtok ansvaret for skatteoppkreverne fra kommunene. Flere statlige virksomheter ble også styrket som en følge av koronapandemien. NAV og politiet, to av virksomhetene med stor økning, begrunnet deler av veksten med behov for ekstra stillinger for å håndtere økt press grunnet koronapandemien.
Blant departementsområdene er det kunnskapsområdet som vokste mest fra 2020 til 2021. De hadde en vekst på nærmere 2 500 arbeidsforhold, hvor veksten hovedsakelig var blant universitetene og høgskolene. Veksten på kunnskapsområdet fortsatte fra 2021 til 2022, med en økning på rundt 2 400 arbeidsforhold. DFØ har tidligere vist i et blogginnlegg at fra 2017 til 2022, sto kunnskapsområdet for 70 prosent av veksten i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen.
2.4 De fleste departementsområdene bidrar til veksten i statsforvaltningen, men i varierende grad
Figur 4 viser at antall arbeidsforhold i statsforvaltningen i stor grad er utgjort av noen departementsområder. Forsvars-, justis- og beredskaps- og kunnskapsområdet står til sammen for 63 prosent av hele statsforvaltningen. 11 av 16 departementsområder har mindre enn 7 000 arbeidsforhold.
Offentlig forvaltning har mange ulike oppgaver, og hvordan disse organiseres, har stor betydning for hvor mange arbeidsforhold det er i statsforvaltningen. For eksempel regnes alle ansatte ved universiteter og høgskoler som en del av statsforvaltningen, men det gjelder ikke ansatte ved helseforetakene. Både politiet og Forsvaret er fullt ut en del av statsforvaltningen, mens tjenester som NAV og Bufetat er delt mellom statlig og kommunal sektor.
Også organisatoriske endringer kan påvirke antallet arbeidsforhold som faller inn under statsforvaltningen. Da store deler av Jernbaneverket ble omgjort til selvstendige rettssubjekter, ble de ikke lenger regnet som en del av statsforvaltningen. Dette førte til en tydelig reduksjon i antall arbeidsforhold under samferdselsområdet, selv om de ansatte fortsatte i sine stillinger – nå i virksomheter utenfor statsforvaltningen. Når vi undersøker antall arbeidsforhold i statsforvaltningen, er det derfor viktig å være oppmerksom på hvordan forvaltningen er strukturert.
- 1. januar 2024 ble Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet opprettet som nytt departement. I den forbindelse ble 166 arbeidsforhold overført fra Kommunal- og distriktsdepartementet.
- Med opprettelsen av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet overtok de ansvaret for Datatilsynet, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS), Digitaliseringsdirektoratet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Statsbygg og Statsforvalterne.
- Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) fikk overført et arbeidsforhold fra Energidepartementet.
- 19. august 2024 overtok Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) enhet for EØS-oversettelse og enhet for oversettelser fra Utenriksdepartementet. I den forbindelse overtok DSS 17 arbeidsforhold.
- I perioden 2021 til 2024 deltok Statsforvalterne i Nordland, Vestland og Rogaland i et forsøk med Husbanken, der medarbeidere fra statsforvalterne ble overført til Husbanken. Forsøksperioden ble avsluttet 1. september 2024. I den forbindelse mottok statsforvalterne 12 arbeidsforhold fra Husbanken.
- 1. oktober 2024 ble ansvaret for driftsanskaffelser overført fra Forsvaret til Forsvarsmateriell. I den forbindelse ble 106 arbeidsforhold overført ved virksomhetsoverdragelse.
- Det har vært store endringer i sentral helseforvaltning. Helse- og omsorgsdepartementet, Direktoratet for medisinske produkter, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, er alle direkte berørt. I tillegg ble Direktoratet for e-helse nedlagt. Endringene skjedde 1. januar 2024.
- Helse- og omsorgsdepartementet fikk overført 2 arbeidsforhold fra Folkehelseinstituttet. Direktoratet for medisinske produkter fikk overført 21 arbeidsforhold fra Folkehelseinstituttet og 4 arbeidsforhold fra Helsedirektoratet. Folkehelseinstituttet fikk overført 21 arbeidsforhold fra Direktoratet for e-helse, 67 arbeidsforhold fra Helsedirektoratet og 200 fra Helse Sør-Øst. Helsedirektoratet fikk overført 204 arbeidsforhold fra Direktoratet for e-helse og 35 arbeidsforhold fra Folkehelseinstituttet.
- 1. januar 2024 overtok Hovedredningssentralen ansvaret for forvaltningen av redningshelikoptertjenesten. I den forbindelse ble 7 arbeidsforhold overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Hovedredningssentralen.
- Fra 1. januar 2024 ble NorSIS ved virksomhetsoverdragelse en del av Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet mottok i den forbindelse 9 arbeidsforhold.
- 1. juli 2024 ble den militære disiplinærmyndighet, en virksomhet som lå under Justis- og beredskapsdepartementet, nedlagt. Krigsadvokaten sine stillinger ble overført til Forsvaret, som skal ivareta tjenester knyttet til rådgivning, tilsyn og kontroll med disiplinærsaker. Det dreide seg om 3 arbeidsforhold. Generaladvokatembetet ble overført til Riksadvokaten. I den forbindelse ble 2 arbeidsforhold overført til Riksadvokaten.
- 1. januar 2024 ble Senter mot marin forsøpling (Marfo) innlemmet i Miljødirektoratet. I den forbindelse ble 16 arbeidsforhold overført til Miljødirektoratet. De ansatte har fortsatt Svolvær som sitt arbeidssted.
- I 2023 ble det besluttet at Norad skulle få et større ansvar for forvaltningen av norsk bistand, og at Utenriksdepartementet skulle ha et tydeligere ansvar for politikkutforming og styring. I den forbindelse ble 10 arbeidsforhold overført fra Utenriksdepartementet til Norad. Overføringen av ansatte skjedde i to omganger, halvparten 1. mai og resten 19. august 2024.12
2.3.1 Forsvarsområdet vokser mest etter å ha blitt prioritert i statsbudsjettet
Figur 5 viser endring i antall arbeidsforhold per departementsområde fra 2023 til 2024, justert for omorganiseringer.
Med en økning på 965 arbeidsforhold, vokser forsvarsområdet mest. Viktige årsaker til dette er krigen i Ukraina, økte forventninger fra NATO og realisering av Forsvarsløftet. Samtlige virksomheter på forsvarsområdet bidrar til vekst, men det er særlig Forsvaret, Forsvarsbygg og Forsvarsmateriell som vokser.
På barne- og familieområdet er det Bufdir som bidrar til veksten, med en vekst på 235 arbeidsforhold. Bufdir begrunner veksten med endring i arbeidsmengden innenfor nåværende oppgaveportefølje, og peker på at områdene institusjonsbarnevern og enslige mindreårige er blitt styrket. Øvrige virksomheter på barne- og familieområdet har enten uendret eller reduksjon i antall arbeidsforhold.
På samferdselsområdet er det hovedsakelig Statens vegvesen som bidrar til veksten, med en vekst på 117 arbeidsforhold. De begrunner veksten med endring i in-/outsourcing, der konsulenter er byttet ut med egne ansatte. I tillegg har de endret ambisjonsnivå for nåværende oppgaveportefølje, med styrkede tiltak mot sosial dumping. Flere andre virksomheter på samferdselsområdet har også en vekst i antall arbeidsforhold, men den er vesentlig lavere. Ingen andre virksomheter vokser med mer enn 9 arbeidsforhold.
To av de største departementsområdene, kunnskap og justis og beredskap, har en reduksjon i antall arbeidsforhold. Det er særlig universitetene og høgskolene som bidrar til reduksjon. To av tre universiteter og høgskoler har en reduksjon i antall arbeidsforhold i perioden 2023 til 2024. NTNU, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Sørøst-Norge har en samlet reduksjon på 659 arbeidsforhold. Alle tre peker på endrede økonomiske rammer som den viktigste årsaken til reduksjonen.
På justis- og beredskapsområdet har politiet for første gang siden 2016 en reduksjon i antall arbeidsforhold. De peker på en reduksjon i «Ukraina-stillinger» og tilpassing av aktiviteten til budsjettene, som de viktigste årsakene til reduksjonen.
2.3.2 Energi og utenriks vokser mest relativt sett
Figur 6 viser prosentvis endring i antall arbeidsforhold fra 2023 til 2024, justert for omorganiseringer. Også her er forsvarsområdet blant de som vokser mest, men det er energi- og utenriksområdet som har størst prosentvis vekst.
Den største bidragsyteren til veksten på Energiområdet er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som hadde en vekst på 70 arbeidsforhold. De begrunner veksten med endring i arbeidsmengde innenfor nåværende oppgaveportefølje, og at det derfor var behov for å øke kapasiteten innen spesifikke fagområder. NVE fikk tilført midler til nye stillinger i statsbudsjettet.
På utenriksområdet er det særlig utsendte til utenriksstasjonene som bidrar til vekst, med en økning på 101 arbeidsforhold fra 643 til 744 arbeidsforhold. I tillegg hadde Norad en vekst på 27 arbeidsforhold. Veksten i Norad begrunnes med endringer i oppgaveporteføljen. Som en del av dette fikk Norad overført oppgaver og ansatte fra Utenriksdepartementet, i tillegg til at de rekrutterte eksternt.
Figur 7 viser hvordan en håndfull statlige virksomheter har stor betydning for endringen i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen. Sju virksomheter har en vekst på over 100 arbeidsforhold og fire virksomheter har en reduksjon på mer enn 100. Om lag halvparten av alle statlige virksomheter har en endring mellom 0 og 5 arbeidsforhold.
2.4 Departementene har små endringer i antall arbeidsforhold
Det var 4 558 arbeidsforhold i departementene i 2024. Figur 8 viser andelen arbeidsforhold i departementene. Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet er størst, mens Statsministerens kontor er minst.
Figur 9 viser at det er små endringer i antall arbeidsforhold fra 2023 til 2024. Samlet har departementene vokst med 9 arbeidsforhold eller 0,2 prosent. Ser vi utviklingen over tid, var det fra 2016 til 2021 en svak nedadgående trend i antall arbeidsforhold, før det har gått litt opp igjen frem til 2024. Utviklingen må likevel kunne sies å være relativt stabil.
2.4.1 Flytting av oppgaver og ansatte mellom departementene og underliggende virksomheter har betydning for endringen
Fra 2023 til 2024 har det vært noen omorganiseringer i departementene som har betydning for endring i antall arbeidsforhold. Som følge av omorganiseringer er det i sum flyttet 17 arbeidsforhold ut av departementene. Justert for omorganiseringer var det dermed en økning på 26 arbeidsforhold eller 0,6 prosent i departementene.
- 1. januar 2024 overtok Hovedredningssentralen ansvaret for forvaltningen av redningshelikoptertjenesten. I den forbindelse ble 7 arbeidsforhold overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Hovedredningssentralen.
- 19. august 2024 overtok Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) enhet for EØS-oversettelse og enhet for oversettelser fra Utenriksdepartementet. I den forbindelse overtok DSS 17 arbeidsforhold.
- I 2023 ble det besluttet at Norad skulle få et større ansvar for forvaltningen av norsk bistand, og at Utenriksdepartementet skulle ha et tydeligere ansvar for politikkutforming og styring. I den forbindelse ble 10 arbeidsforhold overført fra Utenriksdepartementet til Norad. Overføringen av ansatte skjedde i to omganger, halvparten 1. mai og resten 19. august 2024.
- Se faktaboks under 2.2.1 for en oversikt over alle omorganiseringer.
2.4.2 Forsvarsdepartementet har størst vekst blant departementene
Figur 10 viser endring i antall arbeidsforhold fra 2023 til 2024 justert for omorganiseringer. Generelt sett er det små endringer i antall arbeidsforhold i departementene. 10 av 17 departementer har en endring på fem eller mindre. Med en økning på 28 arbeidsforhold, vokser Forsvarsdepartementet mest. Som nevnt i kapittel 2 er viktige årsaker til dette krigen i Ukraina, økte forventninger fra NATO og realisering av Forsvarsløftet.
2.4.3 Departementene peker på vakanser og naturlige svingninger som den viktigste årsaken til endring
Figur 11 og 12 viser hva departementene har valgt som de viktigste årsakene til vekst og reduksjon i antall arbeidsforhold. Den viktigste årsaken til endring, uavhengig av vekst eller reduksjon, er vakanser og naturlige svingninger. Dette understøttes av at de aller fleste departementer har svært små endringer. Videre ser vi at tre departementer begrunner vekst med endring i arbeidsmengde innenfor nåværende oppgaveportefølje. Det begrunnes ikke nærmere hva det innebærer.
Endring i oppgaveporteføljen og effektivisering trekkes frem som årsaker til reduksjon blant noen departementer. To departementer peker på at utvalgs-/sekretariatsarbeid er avsluttet, mens Utenriksdepartementet viser til flytting av oppgaver til DSS og Norad, som vist i 2.2.1. Et av departementene som oppgir effektivisering, sier de har hatt ansettelsesstopp som følge av budsjettunderskudd.
Dep. område | Arbeidsforhold 2023 | Arbeidsforhold 2024 | Endring, ujustert | Prosent endring, ujustert | Omorg-aniseringer14 | Endring, justert | Prosent endring, justert |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| AID | 16678 | 16761 | 83 | 0,50 % | -1 | 83 | 0,50 % |
| BFD | 6237 | 6380 | 143 | 2,30 % | -48 | 191 | 3,10 % |
| DFD | 0 | 5094 | 5094 | - | 5094 | 0 | - |
| ED | 1200 | 1281 | 82 | 6,80 % | 0 | 82 | 6,80 % |
| FD | 23951 | 25103 | 1152 | 4,80 % | 187 | 965 | 4,00 % |
| FIN | 10986 | 11040 | 54 | 0,50 % | 0 | 54 | 0,50 % |
| HOD | 3791 | 3915 | 124 | 3,30 % | 200 | -76 | -2,00 % |
| JD | 29604 | 29593 | -12 | 0,00 % | 8 | -19 | -0,10 % |
| KD | 57009 | 56032 | -977 | -1,70 % | -16 | -961 | -1,70 % |
| KDD | 6584 | 1522 | -5062 | -76,90 % | -5087 | 25 | 0,40 % |
| KLD | 2023 | 2057 | 34 | 1,70 % | 0 | 34 | 1,70 % |
| KUD | 1783 | 1786 | 3 | 0,20 % | 0 | 3 | 0,20 % |
| LMD | 2739 | 2787 | 47 | 1,70 % | 0 | 47 | 1,70 % |
| NFD | 4692 | 4752 | 60 | 1,30 % | 0 | 60 | 1,30 % |
| SD | 5586 | 5719 | 132 | 2,40 % | 0 | 132 | 2,40 % |
| SMK | 135 | 134 | -1 | -0,60 % | 0 | -1 | -0,60 % |
| UD | 1782 | 1891 | 109 | 6,10 % | -6 | 115 | 6,40 % |
| Totalt | 174781 | 175847 | 1066 | 0,60 % | 331 | 735 | 0,40 % |
Dep. område | Arbeidsforhold 2023 | Arbeidsforhold 2024 | Endring, ujustert | Prosent endring, ujustert | Omorg-aniseringer | Endring, justert | Prosent endring, justert |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| AID | 238 | 236 | -2 | -0,80 % | -1 | -1 | -0,50 % |
| BFD | 146 | 145 | -1 | -0,60 % | 0 | -1 | -0,60 % |
| DFD | 0 | 169 | 169 | - | 166 | 3 | - |
| ED | 163 | 169 | 6 | 3,80 % | 0 | 6 | 4,00 % |
| FD | 466 | 494 | 28 | 6,00 % | 0 | 28 | 6,00 % |
| FIN | 300 | 307 | 7 | 2,20 % | 0 | 7 | 2,20 % |
| HOD | 237 | 235 | -2 | -1,00 % | 2 | -4 | -1,80 % |
| JD | 375 | 359 | -16 | -4,20 % | -7 | -9 | -2,30 % |
| KD | 295 | 297 | 1 | 0,50 % | 0 | 1 | 0,50 % |
| KDD | 387 | 224 | -163 | -42,10 % | -166 | 3 | 0,90 % |
| KLD | 262 | 264 | 2 | 0,80 % | 0 | 2 | 0,80 % |
| KUD | 162 | 157 | -5 | -3,10 % | 0 | -5 | -3,10 % |
| LMD | 132 | 125 | -7 | -5,10 % | 0 | -7 | -5,10 % |
| NFD | 365 | 374 | 9 | 2,40 % | 0 | 9 | 2,40 % |
| SD | 143 | 146 | 3 | 1,90 % | 0 | 3 | 1,90 % |
| SMK | 57 | 58 | 1 | 1,00 % | 0 | 1 | 1,00 % |
| UD | 822 | 801 | -20 | -2,50 % | -11 | -10 | -1,20 % |
| Totalt | 4549 | 4558 | 9 | 0,20 % | -17 | 26 | 0,60 % |
| Dep. område | Arbeidsforhold 2023 | Arbeidsforhold 2024 | Endring, ujustert | Prosent endring, ujustert | Omorg-aniseringer | Endring, justert | Prosent endring, justert |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| AID | 16441 | 16525 | 85 | 0,50 % | 0 | 85 | 0,50 % |
| BFD | 6091 | 6235 | 144 | 2,40 % | -48 | 192 | 3,20 % |
| DFD | 0 | 4925 | 4925 | Inf | 4928 | -3 | -Inf |
| ED | 1037 | 1112 | 76 | 7,30 % | 0 | 76 | 7,30 % |
| FD | 23485 | 24609 | 1124 | 4,80 % | 187 | 937 | 4,00 % |
| FIN | 10686 | 10734 | 48 | 0,40 % | 0 | 48 | 0,40 % |
| HOD | 3554 | 3680 | 126 | 3,50 % | 198 | -72 | -2,00 % |
| JD | 29229 | 29233 | 4 | 0,00 % | 15 | -10 | 0,00 % |
| KD | 56714 | 55735 | -979 | -1,70 % | -16 | -963 | -1,70 % |
| KDD | 6198 | 1298 | -4899 | -79,10 % | -4921 | 22 | 0,40 % |
| KLD | 1761 | 1793 | 32 | 1,80 % | 0 | 32 | 1,80 % |
| KUD | 1621 | 1629 | 8 | 0,50 % | 0 | 8 | 0,50 % |
| LMD | 2608 | 2662 | 54 | 2,10 % | 0 | 54 | 2,10 % |
| NFD | 4327 | 4378 | 51 | 1,20 % | 0 | 51 | 1,20 % |
| SD | 5443 | 5573 | 130 | 2,40 % | 0 | 130 | 2,40 % |
| SMK | 78 | 77 | -1 | -1,80 % | 0 | -1 | -1,80 % |
| UD | 961 | 1090 | 129 | 13,50 % | 5 | 124 | 12,90 % |
| Totalt | 170232 | 171289 | 1056 | 0,60 % | 348 | 709 | 0,40 % |
Fotnoter
10Se vedlegg 1 for en oversikt over alle omorganiseringer, fordelt på departementsområder der vi også viser de annualiserte tallene.
11 https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/sysselsetting-registerbasert/artikler/sysselsettingsveksten-flatet-ut-i-2024 Lest 12.08.25
12Se vedlegg 1 for en oversikt over alle omorganiseringer, fordelt på departementsområder der vi også viser de annualiserte tallene.
13At vi justerer for omorganiseringer, gir noen utslag for Kommunal- og distriktsområdet og Digitaliserings- og forvaltningsområdet i figur 10. Dette kan forklares av at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ble opprettet som nytt departement i 2024, og at de overtok ansvaret for Datatilsynet, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS), Digitaliseringsdirektoratet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Statsbygg og Statsforvalterne.
14Måten omorganiseringer påvirker endringstallene på kan være forvirrende. Følgende eksempel forklarer hvordan det må tolkes: KD har en ujustert endring på 977 arbeidsforhold. Kartleggingen vår har avdekket at deler av denne reduksjonen skyldes at Khrono ble etablert som en selvstendig forening utenfor statsforvaltningen. Justerer vi for at 16 arbeidsforhold ble flyttet ut av statsforvaltningen gjennom en omorganisering, var endringen på 16 arbeidsforhold mindre, 961 arbeidsforhold.
DFØ-notat 2025:7 Utviklingen i antall ansatte i statsforvaltningen
Sammendrag
1. Bakgrunn, datagrunnlag og metode
1.1 Bakgrunn og formål
1.2 Definisjoner, datagrunnlag og metode
1.2.1 Staten og statsforvaltningen
1.2.2 Vi bruker statistikk fra SSB og informasjon fra egne kartlegginger
Om SSB sin statistikk
Om DFØs kartleggingsundersøkelse
1.2.3 Vi justerer for omorganiseringer
Fotnoter
2. Utviklingen i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen
2.1 Statsforvaltningen har fått flere arbeidsforhold
2.1.1 Omorganiseringer er en viktig årsak til at statsforvaltningen har fått flere arbeidsforhold
2.1.2 Virksomhetene peker på flere årsaker til at de har fått flere arbeidsforhold
2.2 Veksten i statsforvaltningen er tilnærmet lik sysselsettingsveksten generelt
2.4 De fleste departementsområdene bidrar til veksten i statsforvaltningen, men i varierende grad
2.3.1 Forsvarsområdet vokser mest etter å ha blitt prioritert i statsbudsjettet
2.3.2 Energi og utenriks vokser mest relativt sett
2.4 Departementene har små endringer i antall arbeidsforhold
2.4.1 Flytting av oppgaver og ansatte mellom departementene og underliggende virksomheter har betydning for endringen
2.4.2 Forsvarsdepartementet har størst vekst blant departementene
2.4.3 Departementene peker på vakanser og naturlige svingninger som den viktigste årsaken til endring
Fotnoter
3. Geografi og beliggenhet
3.1 Om endringer i kommune- og fylkesstruktur
3.2 Tre av fire ansatte i statsforvaltningen jobber utenfor Oslo
3.3 Universitetene og høgskolene har stor betydning for utviklingen i fylkene
3.4 Vekst i antall arbeidsforhold i de minst sentrale kommunene fra 2023 til 2024
Fotnoter
4. Kommunikasjonsansatte
4.1 Om kommunikasjonsansatte og kommunikasjonsoppgaver
4.2 Kommunikasjonsansatte utgjør om lag 1 prosent av alle arbeidsforhold i statsforvaltningen
4.3 Endring i kommunikasjonsansatte fra 2023 til 2024
4.4 Forhold mellom størrelse på virksomhet og antall kommunikasjonsansatte
Fotnoter
Vedlegg 1: Omorganiseringer
Arbeid- og inkluderingsdepartementet med underliggende virksomheter
Barne- og familiedepartementet med underliggende virksomheter
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet med underliggende virksomheter
Forsvarsdepartementet med underliggende virksomheter
Finansdepartementet med underliggende virksomheter
Helse- og omsorgsdepartementet med underliggende virksomheter
Justis- og beredskapsdepartementet med underliggende virksomheter
Kunnskapsdepartementet med underliggende virksomheter
Kommunal- og distriktsdepartementet med underliggende virksomheter
Klima- og miljødepartementet med underliggende virksomheter
Kulturdepartementet med underliggende virksomheter
Landbruks- og matdepartementet med underliggende virksomheter
Nærings- og fiskeridepartementet med underliggende virksomheter
Energidepartementet med underliggende virksomheter
Samferdselsdepartementet med underliggende virksomheter
Statsministerens kontor med underliggende virksomheter
Utenriksdepartementet med underliggende virksomheter
Fotnoter
Vedlegg 2: Betydningen av koronapandemien på utviklingen i antall arbeidsforhold