Innbyggerundersøkelsen 2026 spør innbyggerne om deres tillit til andre mennesker og til offentlige institusjoner.
- Rundt syv av ti oppgir å ha høy tillit til andre innbyggere, men resultatet har gått ned siden 2021.
- Rundt fem av ti oppgir å ha høy tillit til at politikerne arbeider for innbyggernes beste.
- Tilliten til offentlige institusjoner er høy i Norge. Blant de ulike institusjonene det ble spurt om, er tilliten høyest til valgsystemet (81 prosent) og lavest til de politiske partiene (38 prosent).
- Nesten seks av ti oppgir å ha høy tillit til regjering og Storting. Rundt fem av ti har høy tillit til forvaltningen. Tilliten til regjering og Storting øker mest fra 2023, mens tilliten til den offentlige forvaltningen synker mest fra 2021.
- Gruppene hvor det er flest med høy tillit til regjering, Storting og offentlig forvaltning er innbyggere over 67 år, innbyggere som bor i sentrale strøk og de som har universitets- eller høyskoleutdanning.
- Gruppene hvor det er flest med lav tillit til regjering, Storting og offentlig forvaltning er innbyggere som mottar trygd eller pensjon (ikke alderspensjon) og innbyggere som er ansatt i privat sektor.
OECDs Trust Survey 2024 og European Social Survey 2023 viser at tilliten i Norge er høy sammenliknet med andre land. Med tillit mener vi her innbyggernes tillit til hverandre, også kalt den «sosiale tilliten», og tilliten til offentlige institusjoner, kalt «den institusjonelle tilliten». Både sosial og institusjonell tillit er grunnleggende faktorer for å måle tilstanden i det norske demokratiet.
De to formene for tillit er nært knyttet til hverandre, men forskningen er ikke entydig i sitt svar på hvilken form som følger den andre.((1^ Rothstein, Bo & Stolle, Dietlind (2008). “The State and Social Capital: An Institutional Theory of Generalized Trust.” | Levi, Margaret & Stoker, Laura (2000). “Political Trust and Trustworthiness.”)) Noen teorier hevder at sosial tillit er et resultat av samfunnskulturen og danner grunnlaget for legitime politiske institusjoner.((2^ Mishler, William & Rose, Richard (2001). “What Are the Origins of Political Trust? Testing Institutional and Cultural Theories in Post-Communist Societies.” )) Andre peker på at rettferdige og velfungerende institusjoner skaper institusjonell tillit, som i sin tur legger grunnlaget for tilliten mellom mennesker.((3^ Kumlin, Staffan & Rothstein, BO (2005). “Making and Breaking Social Capital: The Impact of Welfare State Institutions.”)) Uansett retning på årsaksforholdet gir tillitsnivået et viktig bilde av hvordan samfunn fungerer, og hvilke utviklingsbaner demokratiet er på vei inn i.
Samtlige resultater på denne siden inngår i Nasjonalt program for offisiell statistikk. For mer om dette se om offisiell statistikk.
Svarprosent og mer du bør vite om innbyggerundersøkelsen
Vi har spurt innbyggerne i Norge om deres tilfredshet med offentlige tjenester og tillit til offentlige institusjoner. Innbyggerundersøkelsen ble sendt ut til 60 000 innbyggere. Svarperioden var 5. september til 27. oktober 2025. Totalt svarte 16 051 innbyggere, noe som gir en svarprosent på 26,8 prosent. Tallene er representative for befolkningen i Norge.
For mer informasjon om datainnsamlingen og hvem som svarte, viser vi til “om statistikken” og vår dokumentasjonsrapport om datakvalitet.
Innbyggerundersøkelsen må ses i lys av geopolitisk uro, stortingsvalget og høyere svarprosent
Resultatene fra undersøkelsen må forstås i lys av den konteksten og det tidspunktet dataene ble samlet inn. Slike forhold kan ha betydning for hvordan svarene - og utviklingen - skal tolkes, og relevansen kan variere mellom ulike spørsmål og temaer.
Geopolitisk uro og handelskonflikter preger verdenssituasjonen. Som figuren viser er innbyggernes største bekymringer for de neste årene knyttet til økonomi, tilstanden i helsevesenet, kriminalitet og krig. Bekymringer knyttet til inflasjon/økte levekostnader er det flest innbyggere trekker fram, i 2025 som i 2023. Bekymringer knyttet til kriminalitet og krig har derimot økt betraktelig sammenholdt med tallene fra 2023.
Datainnsamlingen for Innbyggerundersøkelsen ble gjennomført tett opp til stortingsvalget i 2025, med oppstart en uke etter valget. Resultatene kan derfor ha blitt påvirket av den politiske debatten i media og farget av politiske preferanser.((4^Winsvold, M. (2021). Hva kjennetegner velgere med høy lokalpolitisk tillit? I J. Saglie, S.B. Segaard & D.A. Christensen (red.), Lokalvalget 2019. Nye kommuner – nye valg?))
Andelen som svarte på Innbyggerundersøkelsen økte betraktelig sammenliknet med tidligere gjennomføringer. I 2023 var svarprosenten om lag 14 prosent, mens den i 2025 var nesten 27 prosent. Det er eksempelvis flere mellom 18 og 24 år som har svart ved årets gjennomføring enn i 2023. Noe av variasjonen i svarene trolig kan tilskrives økt svarprosent for undersøkelsen i 2025.
Samlet sett vurderer DFØ datakvaliteten som god og representativ. For mer informasjon om datakvaliteten se dokumentasjonsrapporten.
Tilliten mellom innbyggerne i Norge er høy, men går ned
Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggernes tillit til hverandre er høy sammenliknet med andre land. Samtidig ser vi at den sosiale tilliten har gått ned. I 2021 svarte om lag 78 prosent av innbyggerne i Norge at de mente andre var til å stole på. I 2023 hadde denne andelen sunket til om lag 75 prosent, mens den i 2025 er på 72 prosent.
Våre analyser viser at andelen innbyggere som oppgir å ha høy tillit til hverandre har gått ned for samtlige grupper. Tendensen er den samme om vi grupperer innbyggere etter kjønn, alder, bosted, yrkesstatus (pensjonist, student, arbeidstaker), utdanningsbakgrunn eller husholdningens samlede inntekt.
Selv om tendensen er den samme, er det en høyere andel som oppgir å ha tillit til andre innbyggere blant:
- Kvinner, sammenliknet med menn
- Husholdninger med inntekt på over 1,5 millioner, sammenliknet med husholdninger med lavere inntekt.
- Personer med universitets- eller høyskoleutdanning, sammenliknet med personer med fagskoleutdanning, videregående- eller grunnskole.
- Innbyggere over 67, sammenliknet med alle yngre aldersgrupper.
Innbyggerundersøkelsen viser at den sosiale tilliten har gått ned siden 2021. Sammenlikner vi med Norsk medborgerpanel sine resultater fra 2013 ser vi at den sosiale tilliten er stabilt høy over tid, og på samme nivå som i Innbyggerundersøkelsen.
Økende tillit til regjering og Storting, synkende tillit til den offentlige forvaltningen
Innbyggerundersøkelsen måler befolkningens tillit til offentlige institusjoner. Figur 2 viser andelen av befolkningen som har høy tillit til ulike offentlige institusjoner. I 2025 har valgsystemet høyest tillit med en andel på 81 prosent. Deretter følger politiet og Forsvaret med 78 prosent, og domstolene med 76 prosent. Andelen med høy tillit til den offentlige forvaltningen ligger på 51 prosent, som er en nedgang på 11 prosentpoeng fra 2021.
Vi vet fra tidligere forskning at tilliten til politiske institusjoner i større grad svinger fra måling til måling, mens tilliten til politi og domstolene er mer stabil.((5^Valgarðsson V, Jennings W, Stoker G, et al. 2025 )) Dette ser vi også i årets Innbyggerundersøkelse. Etter at innbyggernes tillit til regjeringen sank fra 2021 til 2023, har den økt tydelig i 2025. I 2025 har andelen som har tillit til regjeringen økt til om lag 57 prosent, mens andelen i 2023 var om lag 47 prosent. Tilsvarende varierer tilliten til Stortinget fra år til år. I 2025 svarer om lag 58 prosent at de har tillit til Stortinget, mens andelen i 2023 var om lag 53 prosent. I motsetning til regjering og Storting er andelen med høy tillit til kommunestyre/byråd synkende, og den har falt med åtte prosentpoeng siden 2021.
Innbyggerundersøkelsen stiller spørsmål om i hvilken grad befolkningen tror politikerne på Stortinget og kommunepolitikere arbeider for innbyggernes beste. 52 prosent av innbyggerne svarer at de tror stortingspolitikere arbeider for deres beste, og 48 prosent svarer at de tror kommunepolitikere arbeider for deres beste. Figur 3 viser at troen på at stortingspolitikerne jobber for innbyggernes beste varierer noe mer enn troen på at kommunepolitikere gjør det samme, men at de to andelene følger hverandre relativt tett.
Korrupsjon henger tett sammen med tillit. OECD har utformet flere spørsmål om innbyggernes holdninger til forvaltningens integritet. Innbyggerundersøkelsen 2026 viser at 60 prosent av innbyggerne tror det er usannsynlig at en offentlig ansatt ville tatt imot penger for raskere tilgang til en offentlig tjeneste. 44 prosent av innbyggerne tror det er sannsynlig at en framstående politiker ville takket ja om de fikk tilbud om en godt betalt jobb i næringslivet i bytte mot en politisk tjeneste.
Innbyggerundersøkelsen har spørsmål om korrupsjon som ikke er offisiell statistikk.
Figur 4 viser at 55 prosent av innbyggere oppgir at de tror ulike former for korrupsjon, slik som bestikkelser / «smøring» skjer i staten. 48 prosent av innbyggerne tror det skjer i kommunen sin. I 2023 var det henholdsvis 61 prosent for staten og 56 prosent i kommunen, og vi ser dermed en nedgang. Når det gjelder bekymringene de neste årene, oppgir fire prosent av innbyggerne at korrupsjon er en av deres bekymringer.
Se mer om dette i Svarprosent og hva du bør vite om Innbyggerundersøkelsen i trekkspillet over.
Hva kjennetegner innbyggere med lav og høy tillit?
Vi har sett nærmere på hva som kjennetegner befolkningen i Norge med lav og høy tillit til offentlige institusjoner som regjering, Storting og den offentlige forvaltningen.
Hvordan undersøker vi hva som kjennetegner innbyggere med lav og høy tillit?
Når vi undersøker kjennetegn ved innbyggere med lav og høy tillit i 2025, ser vi på hvilke kjennetegn som er vanligere i de gruppene enn i befolkningen generelt. Med kjennetegn i befolkningen mener vi for eksempel hvilken aldersgruppe man tilhører, i hvilket fylke man bor eller hvilken sektor man jobber i. Hvis for eksempel innbyggere mellom 18 og 24 år utgjør en større andel av dem med lav tillit enn i befolkningen generelt, sier vi at innbyggere mellom 18 og 24 år er overrepresentert blant dem med lav tillit. Vi har undersøkt de ulike kjennetegnene hver for seg. Vi har ikke sett på ulike kombinasjoner av kjennetegn, for eksempel kombinasjon av alder og kjønn.
Hvem er de med lav og høy tillit i 2025?
Innbyggerundersøkelsen viser at det i all hovedsak er lite som skiller personer med henholdsvis lav og høy tillit til regjering, Storting og den offentlige forvaltningen. Tilliten omtales derfor i stor grad samlet.
Innbyggere som mottar trygd eller pensjon (ekskludert alderspensjonister), er ansatt i privat sektor eller har fagskoleutdanning er overrepresentert blant de med lav tillit. Innbyggere som er elever/studenter, har universitets- eller høyskoleutdanning, bor i Oslo eller annet sted i sentralitetsnivå 1 eller er alderspensjonister og/eller 67 år og eldre, er overrepresentert blant de med høy tillit.
Figur 5 illustrerer andelen med høy, lav og nøytral tillit til den offentlige forvaltningen, fordelt på yrkesstatus. Vi velger å trekke fram tillit til den offentlige forvaltningen og yrkesstatus fordi det er her vi finner de største forskjellene mellom undergruppene. I figuren ser vi tydelig at det er flest med høy tillit blant alderspensjonister, mens det er flest med lav tillit blant innbyggere på annen trygd/pensjon.
Vi har gjort to mindre statistiske analyser for å undersøke hva som påvirker sannsynligheten for å ha henholdsvis lav tillit og høy tillit til regjeringen, Stortinget og den offentlige forvaltningen.((6^Her har vi brukt logistisk regresjon for å estimere sannsynligheten for lav og høy tillit til regjering, Storting og den offentlige forvaltningen. Modellene tar kun utgangspunkt i kjennetegn ved befolkningen som alder, kjønn, utdanning, yrkesstatus, lønn, fødelandsregion, fylke og sentralitet. Vi har også kjørt enkle ols-regresjoner som gir de samme tendensene. Modellene inneholder ikke andre forhold respondentene har svart på i undersøkelsen.)) Som ventet samsvarer det godt med hvilke grupper som er overrepresentert, men det er noe variasjon på tvers av disse institusjonene.
Felles er at innbyggerne mellom 25 og 49 år, med fagskoleutdanning, bosatt i områder av landet som kategoriseres som sentralitetsnivå 4, øker sannsynligheten for å ha lav tillit.
Når det gjelder sannsynligheten for høy tillit viser analysen at å ha universitets-/høyskoleutdanning, å være i husholdninger med samlet lønnsnivå over 1,5 millioner kroner, å være alderspensjonist og å være bosatt i Oslo, øker sannsynligheten.
Lurer du på hva sentralitetsnivå er? Les mer om sentralitetsindeksen.
Hvordan henger tillit sammen med tilfredshet med offentlige tjenester?
Utover innbyggernes kjennetegn er det også andre forhold som henger sammen med høy og lav tillit. Det er godt etablert at innbyggernes tillit til offentlige institusjoner og tilfredshet med offentlige tjenester henger tett sammen (OECD 2022; 2024; DFØ 2024). Dette ser vi også i årets Innbyggerundersøkelse. Innbyggerne som er mindre tilfreds med de offentlige tjenestene har betydelig lavere tillit til offentlige institusjoner. Les mer om dette i vår analyse av innbyggernes tilfredshet med de offentlige tjenestene.
I 2023 og 2025 undersøkte DFØ hva som kan forklare innbyggernes tillit til den offentlige forvaltningen. Disse analysene viser blant annet at tilfredshet med offentlige tjenester er svært viktig for å forklare innbyggernes tillit til forvaltningen.
Med utgangspunkt i disse analysene, OECD Trust survey 2024 og OECDs råd for Norge, har DFØ følgende råd for å bygge innbyggernes tillit til forvaltningen:
- Tilrettelegge for innovasjon
- Involvere innbyggere
- Bruke klarspråk
- Bidra til mangfold
- Trene på å håndtere etiske dilemmaer
- Synliggjøre bakgrunnen for beslutninger
Hvilke grupper har hatt størst endring i tillit mellom 2023 og 2025?
I denne delen ser vi på gruppene hvor det er en tydelig endring i tilliten til regjering, Storting og den offentlige forvaltningen i perioden fra 2023 til 2025. Det betyr at vi trekker fram de gruppene der det har blitt flere med henholdsvis høy og lav tillit fra 2023 til 2025.
I hvilke grupper har det blitt flere med høy tillit?
Når vi ser på andelen med høy tillit i 2023 og 2025, ser vi at det gjennomgående er blitt flere i Nordland og Troms med høy tillit til regjering, Storting og den offentlige forvaltningen.
Det er flere med høy tillit til regjering og Storting blant de eldste og blant alderspensjonistene i 2025 enn det var i 2023. Dette ser vi derimot ikke for tilliten til den offentlige forvaltningen. Her er det blant de yngste, det vil si mellom 18 og 24 år og elever/studenter, at det har blitt flere med høy tillit i 2025.
Andelen med lav tillit i Nordland og Troms synker med 15 og 17 prosentpoeng fra 2023 til 2025. For aldersgruppen 18 til 24 synker andelen med lav tillit til Stortinget med 11 prosentpoeng fra 2023 til 2025.
I hvilke grupper har det blitt flere med lav tillit?
Om vi ser på hvor det har blitt flere med lav tillit i 2025, så er det noen andre grupper som peker seg ut.
Innbyggere som jobber i frivillig sektor, viser størst nedgang i tillit til alle de tre institusjonene. For ansatte i frivillig sektor svarer henholdsvis tre og fem prosentpoeng flere at de har lav tillit til Stortinget og den offentlige forvaltningen i 2025 enn i 2023. For tilliten til regjering er endringen liten for ansatte i frivillig sektor. Ett prosentpoeng flere har lav tillit til regjering i 2025, sammenliknet med 2023.
For innbyggere født i Asia og land i Europa utenom Norge er det blitt flere med lav tillit til regjering, Storting og offentlig forvaltning i 2025 enn i 2023.
Den offentlige forvaltningen skiller seg litt fra de to andre institusjonene når det gjelder hvilke grupper som har hatt størst endring i tilliten. Her ser vi størst fall i tilliten blant innbyggere i husholdninger med høye inntektsnivåer. Blant innbyggere i husholdninger med inntektsnivå over 1,5 millioner kroner årlig har fem prosentpoeng flere lav tillit til offentlig forvaltning i 2025 sammenliknet med 2023.
Oppgang og nedgang i alle grupper
Alt i alt viser de overordnede utviklingstrekkene i Innbyggerundersøkelsen at endringene i tillit er nokså like på tvers av grupper. Det er noen grupper med variasjoner, men i korte trekk er det nedgang og oppgang i alle grupper. Som figur 2 viser, øker tilliten til regjering og Storting, mens tilliten til offentlig forvaltningen går ned. I årets undersøkelse har grupper med tradisjonelt sett høy tillit et større fall i tilliten enn grupper som normalt har lavere tillit.((7^https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/organisasjoner-og-medlemskap/statistikk/organisasjonsaktivitet-politisk-deltakelse-og-sosialt-nettverk-levekarsundersokelsen/artikler/lavere-tillit-enn-under-pandemien)) Eksempelvis ser vi at flere innbyggere med høy utdanning, som tradisjonelt sett er forbundet med høy tillit , har lavere tillit i 2025 sammenliknet med 2023. Vi ser dermed at gruppene med henholdsvis høy og lav tillit er blitt noe likere hverandre enn hva det har vært tidligere.
DFØ vil fortsette å analysere Innbyggerundersøkelsen og kommer med flere analyser. For å se flere resultater er alle resultater tilgjengelige i tabellverket på forsiden og på SIKT sin surveybank.