Tilfredshet med offentlige tjenester

Tilfredshet med offentlige tjenester er viktig. Det bidrar til å styrke innbyggernes tillit og er viktig for velferdsstatens legitimitet. Det er også et mål i seg selv at innbyggerne skal være tilfredse når de har brukt en offentlig tjeneste. Det er derfor nyttig å vite hva innbyggerne er fornøyde med og hva de ikke er fornøyde med, samt hva som kjennetegner de som er tilfredse og de som opplever misnøye.

Svarprosent og mer du bør vite om Innbyggerundersøkelsen

Vi har spurt innbyggerne i Norge om deres tilfredshet med offentlige tjenester og tillit til offentlige institusjoner. Innbyggerundersøkelsen ble sendt ut til 60 000 innbyggere. Svarperioden var 15. september til 27. oktober 2025. Totalt svarte 16 051 innbyggere, noe som gir en svarprosent på 26,8 prosent. Tallene er representative for befolkningen i Norge.

For mer informasjon om datainnsamlingen og hvem som svarte, viser vi til “om statistikken” og vår dokumentasjonsrapport om datakvalitet.

Innbyggerundersøkelsen må ses i lys av geopolitisk uro, stortingsvalget og høyere svarprosent 

Resultatene fra undersøkelsen må forstås i lys av den konteksten og det tidspunktet dataene ble samlet inn. Slike forhold kan ha betydning for hvordan svarene - og utviklingen - skal tolkes, og relevansen kan variere mellom ulike spørsmål og temaer.

Geopolitisk uro og handelskonflikter preger verdenssituasjonen. Som figuren viser er innbyggernes største bekymringer for de neste årene knyttet til økonomi, tilstanden i helsevesenet, kriminalitet og krig. Bekymringer knyttet til inflasjon/økte levekostnader er det flest innbyggere trekker fram, i 2025 som i 2023. Bekymringer knyttet til kriminalitet og krig har derimot økt betraktelig sammenholdt med tallene fra 2023.

Datainnsamlingen for Innbyggerundersøkelsen ble gjennomført tett opp til stortingsvalget i 2025, med oppstart en uke etter valget. Resultatene kan derfor ha blitt påvirket av den politiske debatten i media og farget av politiske preferanser.((1^Winsvold, M. (2021). Hva kjennetegner velgere med høy lokalpolitisk tillit? I J. Saglie, S.B. Segaard & D.A. Christensen (red.), Lokalvalget 2019. Nye kommuner – nye valg?))

Andelen som svarte på Innbyggerundersøkelsen, økte betraktelig sammenliknet med tidligere gjennomføringer. I 2023 var svarprosenten om lag 14 prosent, mens den i 2025 var nesten 27 prosent. Det er eksempelvis flere mellom 18 og 24 år som har svart ved årets gjennomføring enn i 2023. Noe av variasjonen i svarene trolig kan tilskrives økt svarprosent for undersøkelsen i 2025.

Samlet sett vurderer DFØ datakvaliteten som god og representativ. For mer informasjon om datakvaliteten se dokumentasjonsrapporten.

Innbyggerne er fornøyde med de offentlige tjenestene

Innbyggerundersøkelsen spør innbyggerne om hva de synes om de offentlige tjenestene, både alt i alt, og om enkelttjenester. Videre ber vi innbyggerne vurdere hva de syntes om sitt siste møte med det offentlige.

Syv av ti innbyggere er alt i alt tilfreds med tjenestene

75 prosent av innbyggerne oppgir at de alt i alt er fornøyde med statlige tjenester, mens 68 prosent oppgir det samme for kommunale tjenester. Sammenliknet med 2023 er dette en oppgang på fire prosentpoeng for statlige tjenester, som er tilbake på samme tilfredshetsnivå som i 2021. Tilfredsheten med de kommunale tjenestene har gått ned ett prosentpoeng fra 2023. Fra 2015 til 2025 ser vi at tilfredsheten med både statlige og kommunale tjenester holder seg relativt stabil over tid.

Overordnet er det tydelig at et flertall av innbyggerne er tilfredse med det offentlige tjenestetilbudet.

Flere opplever tjenestene som gode opp mot prisen de betaler

Andelen innbyggere som oppgir at de mener tjenestetilbudet er godt, gitt prisen de betaler, er tydelig lavere enn andelen som oppgir at de alt i alt er fornøyde med statlige og kommunale tjenester. Flere av innbyggerne er altså mer fornøyde med tjenestene når de vurderer tjenestene i seg selv, enn når de vurderer tjenestekvaliteten opp mot det de betaler.

54 prosent av innbyggerne oppgir at de mener kvaliteten på det offentlige tjenestetilbudet er god, gitt prisen de betaler. Det er en svak økning fra 2023 da den lå på 52 prosent. Etter en stor nedgang i andelen fra 2021 til 2023, har dette nå steget litt igjen. Andelen er likevel ikke tilbake på nivået vi så under pandemien i 2021. 30 prosent mener kvaliteten sett opp mot skatter og avgifter er dårlig, og 13 prosent stiller seg nøytrale. Dette indikerer at en av tre innbyggere mener at de betaler for mye for den tjenestekvaliteten de får på offentlige tjenester.

Varierer tilfredsheten alt i alt mellom ulike grupper?

Tilfredsheten med offentlige tjenester alt i alt varierer mellom ulike grupper i befolkningen. Variasjonen følger stort sett samme mønster for tilfredsheten med kommunale og statlige tjenester.

Innbyggerne som bor mest sentralt er mest fornøyd. Innbyggerne som bor i de minst sentrale kommunene er mer fornøyde enn de som bor i de nest minst sentrale kommunene. Innbyggerne i de største kommunene er mest tilfreds. Dette samsvarer i stort med tidligere undersøkelser om sammenhengen mellom bosted og tilfredshet fra DFØ.

Innbyggere med høyskole- eller universitetsutdanning er mer tilfredse enn de med fagskoleutdanning, videregående- eller grunnskole.

For mer innsikt i hva som gjør at innbyggerne er tilfredse med offentlige tjenester, kan du lese vår temarapport fra 2023.

Hva mener innbyggerne at det offentlige skal prioritere de neste fem årene?

For at innbyggernes tilfredshet med det offentlige skal holde seg på et høyt nivå er det viktig at det offentlige svarer på innbyggernes behov og forventninger (OECD). Derfor er det viktig med innsikt om hva innbyggerne ønsker at det offentlige skal prioritere framover. Samlet sett mener nesten seks av ti innbyggere at «Helse- og omsorg» er viktigst å prioritere de neste fem årene. Deretter følger «Forsvar og beredskap», «Skole, barnehage og oppvekst» og «Arbeid og sysselsetting».

Hva synes innbyggerne om enkelttjenester?

Innbyggerundersøkelsen spør innbyggerne hva de mener om en rekke statlige og kommunale enkelttjenester.

På tvers av enkelttjenestene er tilfredsheten høy, samtidig som vi ser at noen tjenester har høyere andeler tilfredse innbyggere enn andre. Dette kan komme av en rekke årsaker. Offentlige tjenester er ulike av karakter og behovene som skal løses for innbyggerne er forskjellige. Det er derfor viktig å ikke lese tallene under som en direkte sammenlikning mellom tjenestene.

Statlige tjenester

Blant de statlige tjenestene er innbyggerne mest tilfredse med høyskoler/universiteter, offentlige museer, offentlige teatre og Lånekassen. De samme tjenestene skåret også høyest i 2023. Tjenestene med lavest tilfredshet er Barne-, ungdoms- og familieetaten, NAV, Mattilsynet og Statens vegvesen. Mattilsynet går tilbake tre prosentpoeng fra 2023, og det samme gjør offentlige teatre. Både Barne-, ungdoms- og familieetaten, NAV og Statens vegvesen har en positiv utvikling fra 2023.

Den største økningen fra 2023 finner vi hos Forsvaret, hvor 80 prosent oppgir at de er fornøyde, sammenliknet med 72 prosent i 2023. Dette kan sees i sammenheng med innbyggernes økte bekymringer for krig, som nesten er doblet siden 2023, som vist i nedtrekk innledningsvis.

Kommunale tjenester

For de kommunale tjenestene er det høyest tilfredshet med brannvesen, folkebibliotek, barnehage og fastlege. I motsatt ende av skalaen finner vi helse- og omsorgstjenester i hjemmet, kommunens kollektivtransport, sykehjem og plan- og bygningskontoret. Fastlege og legevakt har hatt en positiv utvikling fra 2023 med henholdsvis tre og fire prosentpoeng. Folkebibliotek og videregående opplæring/skoler har hatt en tilbakegang siden 2023. En tilfredshet på 88 prosent viser likevel at andelen som er fornøyd med folkebibliotekene fortsatt er meget høy. For videregående opplæring/skoler har tilfredsheten gått tilbake fra 79 prosent i 2023 til 76 prosent i 2025.

Brukerne er stort sett mest fornøyde med enkelttjenestene

Felles for både statlige og kommunale enkelttjenester er at det er forskjeller i tilfredsheten mellom de som har brukt tjenesten, det vil si brukerne, og de som ikke har brukt den. Vi ber innbyggerne oppgi om de har brukt tjenesten de siste 12 månedene eller ikke. For 16 av 25 tjenester er brukerne mer fornøyde enn ikke-brukerne.((2^Det er en ikke-signifikant forskjell mellom brukerne og ikke-brukerne for fem tjenester.)) For de statlige enkelttjenestene er denne tendensen særlig tydelig for offentlige teatre, offentlige museer og NAV.

For de kommunale enkelttjenestene ser vi den største forskjellen knyttet til kommunens kollektivtransport, hvor brukerne er betraktelig mer tilfredse enn ikke-brukerne. Brukerne er også betraktelig mer tilfredse med de kommunale helsetjenestene, altså helsestasjon, fastlege, helse- og omsorgstjenester i hjemmet og legevakt, enn ikke-brukerne.

For noen statlige og kommunale tjenester ser vi motsatt mønster hvor ikke-brukerne er mer tilfredse enn brukerne. Dette gjelder Tollvesenet, politiet, Mattilsynet og brannvesenet.

Størst tilfredshet med de ansattes imøtekommenhet

Innbyggerundersøkelsen spør hva innbyggerne synes om ulike forhold ved tjenesten de sist hadde kontakt med. Sammenliknet med 2023 viser figur 5 at det er framgang på alle spørsmål. Størst framgang er det for «hvor enkelt det var å skaffe seg tjenesten» og «brukervennligheten til tjenestens digitale løsninger», som begge går fram med fire prosentpoeng. De ansattes imøtekommenhet, kompetanse og klarhet i språk og kommunikasjon er det de offentlige tjenestene skårer høyest på. To tredjedeler av innbyggerne oppgir å være fornøyde med disse forholdene i sitt siste møte med en offentlig tjeneste.

Den laveste andelen fornøyde innbyggere finner vi for påstanden «tiden det tok å skaffe seg tjenesten», hvor 54 prosent oppgir å være fornøyde. Det er denne påstanden sammen med «prisen du måtte betale for tjenesten» (55 prosent) og «mengden informasjon du måtte oppgi» (59 prosent) som har lavest andel fornøyde innbyggere. Innbyggerne er altså minst fornøyde med forhold som tid, pris og informasjonsflyt.

Hva skiller innbyggerne med høy og lav tilfredshet?     

For å kunne videreutvikle det offentlige tjenestetilbudet er det viktig å forstå hva som skiller innbyggerne som er mest og minst tilfreds. OECD peker på at tilfredshet er en viktig driver for innbyggernes tillit og en viktig indikator for å understøtte god politikkutforming.

Vi har derfor delt resultatene i Innbyggerundersøkelsen inn i to grupper. En gruppe med innbyggere som har lav tilfredshet, og en gruppe med innbyggere som har høy tilfredshet med de statlige tjenestene alt i alt.

Om analysen og inndelingen av innbyggere etter tilfredshet

Med utgangspunkt i spørsmålet om tilfredshet med statlige tjenester alt i alt, har vi skilt ut to grupper: Den første gruppen er «lav tilfredshet» og består av innbyggere som har svart 0-4 på en skala fra 0-10. Den andre gruppen er «høy tilfredshet» og består av innbyggere som har svart 6-10 på en skala fra 0-10. Vi har undersøkt hvordan disse to gruppene har svart på spørsmålene i Innbyggerundersøkelsen for å se hva som skiller de to gruppene fra hverandre.

Videre har vi beregnet gjennomsnittsskåren til hver av gruppene på spørsmålene i Innbyggerundersøkelsen. Basert på dette har vi regnet ut differansen mellom gjennomsnittskårene til gruppene, og sett nærmere på de tolv spørsmålene med størst differanse mellom gruppene.

Merk at det er stor forskjell på størrelsene i gruppene og at majoriteten av innbyggerne er tilfreds med tjenestene som vist i figur 1.

Figur 7 viser hver av gruppenes gjennomsnitt på de ulike spørsmålene. Vi har tatt med de tolv spørsmålene med størst forskjell mellom innbyggerne som har lav tilfredshet og innbyggere som har høy tilfredshet med de statlige tjenestene.

Hvorfor viser vi gjennomsnitt og ikke andeler?

Vi viser gjennomsnitt for å bruke «alle» svarene i hver av gruppene. Når vi allerede har brutt opp svarene i de som har lav tilfredshet og høytilfredshet vil vi se hvordan gruppen som helhet svarer, ikke bare ytterlige undergrupper (eks. andel med «høy tillit» av de som er tilfreds med statlige tjenester).

Det er store forskjeller mellom gruppene. De største forskjellene kan sorteres etter spørsmål i to kategorier, den ene om tillit til offentlige institusjoner, og den andre om spørsmål om trygghet og velferd. Figurene under viser spørsmålene der det er størst forskjell mellom innbyggerne som har lav tilfredshet og høy tilfredshet.

For den første kategorien, altså tillit, finner vi de største forskjellene mellom gruppene for spørsmålene om tillit til politiske institusjoner, politikere og den offentlige forvaltningen. Innbyggerne som har høy tilfredshet med de statlige tjenestene, har betydelig høyere tillit enn innbyggere med lav tilfredshet. De med lav tilfredshet med statlige tjenester har gjennomgående lav tillit, noe som samsvarer med funnene i tillitsanalysen. Dette samsvarer også godt med tidligere analyser fra DFØ og OECD som viser at tilfredshet er en svært viktig driver til tillit.

I neste figur viser vi de største forskjellene for den andre kategorien av spørsmål, altså «trygghet og velferd». Vi ser at innbyggerne som har høy tilfredshet med de statlige tjenestene alt i alt har høyere tiltro til at myndighetene sikrer strømforsyningen, klarer å ivareta tryggheten i nærområdet og å gi hjelpen som trengs ved alderdom. På den andre siden ser vi at innbyggerne som har lav tilfredshet med de offentlige tjenestene, vurderer alle disse spørsmålene lavere.

Hvor er de med lav og høy tilfredshet enige?

Vi ser at innbyggerne med høy og lav tilfredshet oppgir at de er like interessert i politikk i sin alminnelighet i gjennomsnitt. Svarene viser at innbyggere samlet sett mener det offentlige bør prioritere de neste fem årene sammenfaller.

Tabell 1 viser at de to gruppene i stor grad har like prioriteringer: Tre av de samme områdene ligger på topp fem for både innbyggerne med høy og lav tilfredshet. Den tydeligste forskjellen er at «kraftforsyning» er tredje viktigst for innbyggere med lav tilfredshet. De med høy tilfredshet vektlegger i større grad «arbeid og sysselsetting» samt «klima og miljø».

I tillegg ser vi at 21 prosent av innbyggerne med høy tilfredshet mener «klima og miljø» bør prioriteres de neste fem årene, mot kun fem prosent blant dem med lav tilfredshet. Motsatt ønsker 23 prosent av innbyggerne med lav tilfredshet at «pensjon, trygd og stønader» prioriteres høyere, sammenliknet med 13 prosent i gruppen med høy tilfredshet.

Ni av ti er fornøyde med å bo og leve i Norge

Selv om tilfredsheten med offentlige tjenester varierer, er de aller fleste fornøyde med å bo i Norge. Etter et fall i 2023 er vi tilbake til en andel fornøyde innbyggere på mer enn 90 prosent, slik vi var i 2019 og 2021. Andelen som er fornøyd med Norge som et land å bo og leve i har steget fra 87 prosent i 2023 til 92 prosent i 2025. Fra 2010 til 2017 lå andelen fornøyde stabilt på 96 eller 97 prosent, og med 92 prosent for 2025 ligger vi fortsatt noe lavere enn da.

Andelen som oppgir å være fornøyd med egen kommune som et sted å bo og leve har vært synkende over tid. Andelen som er fornøyd har gått fra å være stabil på 90 prosent i perioden 2010–2017, med en gradvis reduksjon til 79 prosent i 2025. Fra 2023 til 2025 har andelen fornøyde vært stabil.

DFØ vil fortsette å analysere Innbyggerundersøkelsen og kommer med flere analyser. Alle resultater er tilgjengelige i tabellverket på forsiden og i SIKT sin surveybank.

Tabellene bak figurene - Tilfredshet med offentlige tjenester

xlsx

21.64 KB