Tilskuddskriminalitet kan forebygges allerede når dere utreder og utformer tilskuddsordningen, ved at dere har klare vilkår i regelverket for ordningen. I utlysningen kan dere gi tydelige signaler om rettslige reaksjoner ved misbruk, og det kan bygges inn varslingsmekanismer i saksbehandlingssystemene.
Crime proofing betyr å forebygge og sikre mot kriminalitet ved å systematisk vurdere risiko i planlagte eller eksisterende regelverk og vurdere innretning eller endringer som reduserer muligheten for lovbrudd eller styrker kontrollmulighetene.
Det svenske kriminalitetsforebyggende rådet Brå har veiledning om crime proofing: Crime proofing | Brå - Brottsförebyggande rådet
Forebygge når tilskudd utredes
Risiko bør vurderes allerede når dere utreder om tilskudd er riktig tiltak. Det kan for eksempel være forhøyet risiko knyttet til noen mottakergrupper eller tildelingskriterier. Risikovurderingen kan også føre til at dere foreslår å bruke andre virkemidler enn tilskudd. Departementet har et særlig ansvar for å utrede tiltak.
Les mer veiledning om å:
Eksempler på områder hvor risiko bør vurderes allerede i utredningsfasen:
Tilskudd eller anskaffelse?
Noen ganger kan det være riktig å innrette tiltaket som en anskaffelse i stedet for tilskudd. En anskaffelse kan gi bedre kontroll med de statlige midlene fordi staten som innkjøper kan styre bruken av pengene mer detaljert og det kan være tydeligere hvilke forpliktelser som gjelder for den som får kontrakten.
Les mer veiledning om dette:
Vurdere risiko ved tilskudd til navngitt mottaker
Noen tilskudd kan øremerkes til navngitte mottakere i statsbudsjettet uten utlysning (enkeltstående tilskudd). Det kan innebære økt risiko. Noen ganger er det aktuelt å vurdere om et øremerket tilskudd i stedet skulle vært innrettet som en anskaffelse, som kan gi mer forutsigbarhet og kontroll.
Les mer om dette:
Forebygge når tilskuddsordningen utformes
Å utforme en tilskuddsordning innebærer å utforme hovedelementene
- mål
- målgruppe
- kriterier for måloppnåelse
- tildelingskriterier
- opplegg for oppfølging og kontroll
- evaluering
For flere av hovedelementene vil det være aktuelt å gjøre risikovurdering som grunnlag for å velge hensiktsmessige kontrolltiltak. For eksempel kan skjønnsmessige kriterier kreve mer manuell kontroll, mens kvantitative kriterier kan legge til rette for maskinell kontroll.
Det kan være lurt å ha noen felles rammer eller prinsipper for oppfølging og kontroll på tvers av tilskuddsordningene for å sikre helhetlig praksis. I tillegg kan det være særskilte forhold ved den enkelte ordningen som bør følges opp på et annet vis.
Kriminelle nettverk er ofte raske til å tilpasse seg. Opplegget for oppfølging og kontroll bør derfor kunne justeres underveis dersom risikobildet endrer seg.
Se eksempler på røde flagg og kontrolltiltak under rådet om å styrke kontrollkompetansen; dette er eksempler på konkrete situasjoner som dere bør planlegge for i regelverket for tilskuddsordningen.
Utforme klare vilkår og reaksjoner
Ha klare vilkår og vær tydelig på de rettslige reaksjonene ved brudd på vilkårene. Vilkår kan både være betingelser for å kunne motta tilskudd i regelverket for tilskuddsordningen og vilkår i tilskuddsbrevet om hvordan midlene skal brukes eller at det skal rapporteres på bruken av midlene. En rettslig reaksjon ved brudd på vilkårene kan være at tildelte tilskuddsmidler kreves tilbake.
Klare vilkår gir godt grunnlag for oppfølging og kontroll. Da vet dere som tilskuddsforvaltere hva dere skal gjøre hvis noe skjer. Det er også tydelig for både søkere og mottakere hva som skjer hvis vilkårene brytes, noe som i seg selv kan virke forebyggende.
Vurdere vilkår om internkontroll hos tilskuddsmottaker
Et forebyggende tiltak kan være å stille vilkår om at tilskuddsmottakeren skal ha egen internkontroll. Det kan både forebygge misligheter internt hos mottakeren og forsøk på svindel overfor tilskuddsforvalteren.
Dele opp beløpet og kontrollere underveis
Tilskuddsbeløpet skal deles opp og utbetales i terminer, jf. bestemmelsene punkt 6.3.5. Å dele i terminer reduserer risiko ved at midler kan holdes tilbake før alt er utbetalt. Det er enklere å holde tilbake midler enn å få midler tilbakebetalt.
For å ha god kontroll, bør dere vurdere å sette som vilkår at tilskuddsmottakeren skal rapportere om framdrift eller resultater før neste delutbetaling. Dere må da kontrollere om vilkårene er oppfylt før neste, eller siste delutbetaling.
Se mer veiledning om å:
Hjemmel for oppfølging og kontroll
Når regelverket for en tilskuddsordning er fastsatt som forskrift, gir det rettslig forankring og god hjemmel for oppfølging og kontroll. Også regelverk uten forskriftstatus gir grunnlag for kontroll, men da må vilkår og reaksjoner ved brudd på vilkår være fastsatt i tilskuddsbrevet (enkeltvedtaket) for å gi hjemmelsgrunnlag for kontrollen.
Sørg for at dere har riktig hjemmelsgrunnlag for de typene kontrolltiltak og reaksjoner dere har behov for i tilskuddsordningene. I veiledningsnotatet under finner du mer informasjon om vilkår, kontrolltiltak og mulige reaksjonsformer:
Forebygge når tilskudd lyses ut
Kommunisere tydelig
Når dere lyser ut, kan det virke forebyggende å kommunisere tydelig at forsøk på misbruk av ordningen vil få rettslige konsekvenser.
Eksempler på hvordan konsekvenser kan kommuniseres i utlysningen
- "Tilskuddsmottakere som urettmessig har tilegnet seg eller har misbrukt tilskuddsmidler, vil bli politianmeldt."
- "Tilskuddsmidler som er tildelt på feil grunnlag, vil bli krevd tilbake."
Dette er eksempler, det kan være andre handlinger som får konsekvenser i deres tilskuddsordninger.
Utlysningen må være i samsvar med regelverket for tilskuddsordningen, bruk derfor samme formuleringer som allerede står i regelverket. Hvis dere gjengir regelverket med andre formuleringer, kan det bli upresist og skape usikkerhet om hva som gjelder.
Lyse ut med forbehold om Stortingets bevilgningsvedtak
For å få god nok tid til å gjennomføre kontrolltiltak i søknadsbehandlingen, kan dere lyse ut tilskuddsmidlene etter at regjeringens budsjettforslag er fremmet i oktober, før Stortinget har vedtatt statsbudsjettet. I utlysningen må dere da ta tydelig forbehold om Stortingets bevilgningsvedtak. Dere kan ikke tildele tilskudd før Stortinget har vedtatt statsbudsjettet og virksomheten har mottatt tildelingsbrev fra departementet.
Se mer veiledning om å:
Forebygge i interne systemer
Kontroll kan også bygges inn i virksomhetens systemer. Dersom dere har kriterier og vilkår som egner seg for det, bør dere vurdere å lage automatiske varsler i saksbehandlingssystemene basert på egendefinerte indikatorer. Slike varsler kan fange opp uvanlige mønstre, avvik eller andre indikatorer på risiko. Det kan gjøre at saker med forhøyet risiko får en ekstra kontroll eller vurdering før vedtak fattes. Se eksempler på røde flagg under råd 3 og vurder om noen av disse kan egne seg som slike indikatorer.
Enkle og automatiserte systemer kan bidra til brukervennlighet og effektiv forvaltning, men kan samtidig øke sårbarheten for misbruk dersom dette går utover kontrollmekanismene. I utviklingen av saksbehandlingssystemer i tilskuddsforvaltningen må det derfor gjøres en bevisst avveining mellom brukervennlige og effektive løsninger på den ene siden og behovet for tilstrekkelig kontroll på den andre.
Tenk gjennom
Bruk refleksjonsspørsmålene under for å forebygge fra starten:
- Forvalter vi tilskuddsordninger eller enkeltstående tilskudd som burde vært innrettet som anskaffelser?
- Har det skjedd avvik eller endringer i risikobildet som tilsier at vi bør oppjustere eller nedjustere kontrollpunktene i noen tilskuddsordninger?
- Er regelverket for ordningen jeg jobber med tydelig om rettslige konsekvenser ved brudd på vilkår? Hvis nei, hva bør justeres?
- Hvordan kommuniserer vi rettslige konsekvenser ved brudd på vilkår i tilskuddsbrevene? Og i utlysningene? Er det tydelig nok?
- Tenk gjennom hvilke brudd på vilkår som kan skje: Har vi tilstrekkelig hjemmel for oppfølging og kontroll i regelverket for tilskuddsordningen og i tilskuddsbrevet?
- Kan noen av kriteriene eller vilkårene i våre ordninger følges opp gjennom automatiske varsler i saksbehandlingssystemet? Hva kreves for å lage dette hos oss?
Til ledere
Departementet har hovedansvar for utredning av tilskudd, utforming av tilskuddordningene og de fastsetter regelverket for tilskuddsordningene. Dette legger rammene for tilskuddsforvaltningen. Derfor bør underliggende virksomhet ha god dialog med departementet om hva som bør forbedres i regelverk for tilskuddsordninger for å sikre god oppfølging og kontroll.
Refleksjonsspørsmål:
- Er det gjort tilstrekkelig risikovurderinger slik at vi har relevante kontrollpunkter i tilskuddsforvaltningen? Er det behov for å oppdatere risikovurderingene?
- Kan det være behov for å justere regelverk for tilskuddsordningene hvis de er uklare om konsekvenser ved brudd på vilkår eller hjemmel for oppfølging og kontroll?
- Har vi godt nok hjemmelsgrunnlag for oppfølging og kontroll ved brudd på vilkår i tilskuddsordningene vi forvalter?
- Er det et potensial for å lage automatiske varsler i vårt saksbehandlingssystem? Kan vi utrede hvordan dette kan gjennomføres og finansieres?
- Har vi gode arenaer for dialog med departementet om forbedringer i regelverkene for tilskuddsordningene våre?
Kontakt
Har du spørsmål eller tilbakemeldinger om innholdet på denne siden, send en e-post til [email protected]