Nettverkene for tilskudd og virksomhetsstyring hadde felles nettverksmøte 16. mai med tema samordning mellom offentlige etater.
0–24 samarbeidet mottok Bedre stat-prisen 2019 for å ha fått til nettopp dette, og på nettverksmøtet fikk vi presentert noen konkrete eksempler på hvordan de har jobbet for å bedre samordningen mellom offentlige etater når det gjelder barn og unge. I tillegg til en overordnet presentasjon av programmet, tok nettverksmøtet for seg bruk av to konkrete virkemidler for å bedre samordningen: økonomiske virkemidler i form av tilskudd og juridiske virkemidler i form av regelverk på området.
Åpning
Marte Wæge Myklebust og Anne Sofie Teveldal fra DFØ ønsket velkommen, og introduserte dagens innledere.
Om 0–24-samarbeidet
Birgit Leirvik, programkoordinator for 0–24-samarbeidet, innledet om programmets formål og oppbygging. 0–24-samarbeidet skal legge til rette for at barn og unge som trenger det får et bedre hjelpetilbud for å kunne fullføre skolen og få en varig tilknytning til arbeidslivet. Prosjektet er et samarbeid mellom fire departementer (Kunnskapsdepartementet, Helse - og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet) og fem direktorater (Utdanningsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet).
Pilot for programfinansiering
Sturle Nes, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, fortalte om pilot for programfinansiering tilknyttet 0–24-samarbeidet. Det finnes svært mange tilskudd rettet mot arbeidet med barn og unge innenfor de ulike sektorene. Dette gjør det krevende for kommunene å orientere seg om relevante og aktuelle tilskudd, samtidig som administrasjonskostnadene kan bli store. I piloten er relevante tilskuddsmidler til kommunene fra de fire departementene samlet som programfinansiering i en felles pott som kommunene kan søke om midler fra. Søknadskravene er også forenklet. Piloten omfatter 12 kommuner i tre regioner og er planlagt startet opp i 2020.
Kartlegging av regelverk
Susanne Olsen, rådgiver i Helsedirektoratet og Charlotte Stokstad, seniorrådgiver i Bufdir, ga en orientering om arbeidet med å kartlegge de juridiske virkemidlene for å legge bedre til rette for barns beste. Det var nedsatt to regelverksgrupper i 0–24-samarbeidet. Olsen ledet prosjektet som tok for seg forskjeller i aldersgrenser for barn og unges selv- og medbestemmelsesrett i aktuelt lovverk. Stokstad ledet et prosjekt som så på hvordan gjeldende regelverk for roller, ansvar og samarbeid forstås og etterleves, og hva som oppfattes som gråsoner og samarbeidsområder for sektorene. Gjennom regelverksarbeidet identifiserte gruppene hindringer i regelverkene og har foreslått disse fjernet. Det er også utarbeidet et forslag til en ny lov som skal gjøre det enklere å samarbeide på tvers av sektorer, og som tydeliggjør roller og ansvar.
Avslutning og oppsummering
Birgit Leirvik oppsummerte til slutt med noen betraktninger om aktuelle problemstillinger og læringspunkter. Blant annet ble viktigheten av god og reell lederforankring trukket fram som et suksesskriterium. I tillegg er det viktig å tåle å jobbe under konstant evaluering, justering og endring, selv om det skiller seg fra tradisjonell byråkratisk arbeidsform.