På denne siden finner du statistikk om utviklingen i antall arbeidsforhold i staten i perioden 2016–2024. Nederst på siden kan du lese kartlegginger fra tidligere år.
Datakilder
Vi bruker Statistisk sentralbyrås (SSB) statistikk over ansatte i staten. Statistikken gir en anonymisert oversikt over antall ansatte i staten, antall arbeidsforhold, årsverk og årsverk fratrukket legemeldt sykefravær og permisjoner. Vi bruker antall arbeidsforhold. Arbeidsforhold omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold (jobber) i ulike virksomheter. Flere arbeidsforhold i samme virksomhet summeres opp til ett arbeidsforhold. Statistikken dekker ansatte i alle virksomheter i staten. Merk at helseforetakene ikke er inkludert.
I tillegg gjennomfører DFØ hvert år en egen kartlegging for å innhente informasjon om hvordan omorganiseringer i statsforvaltningen påvirker antall arbeidsforhold.
Økning i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen fra 2023 til 2024
I 2024 var det 175 847 arbeidsforhold i statsforvaltningen. Det er en økning på 1 066 arbeidsforhold fra 2021, noe som tilsvarer 0,6 prosent. Samlet har 103 statlige virksomheter hatt vekst i antall arbeidsforhold og 74 hatt reduksjon. Endringen i antall arbeidsforhold er relativt beskjeden for Stortinget, Sametinget og i domstolene. Samlet har disse hatt en reduksjon på 11 arbeidsforhold. Til sammen har staten en økning på 1 054 arbeidsforhold fra 2023 til 2024.
| Antall arbeidsforhold 2023 | Antall arbeidsforhold 2024 | Endring | Prosentvis endring | |
|---|---|---|---|---|
| Statsforvaltningen | 174 781 | 175 847 | 1 066 | 0,6% |
| Stortinget | 1 081 | 1 078 | -3 | -0,3% |
| Sametinget | 157 | 166 | 9 | 5,4% |
| Domstolene | 1 895 | 1 878 | -17 | -0,9% |
| Staten | 177 915 | 178 969 | 1 054 | 0,6% |
Hva er staten og statsforvaltningen?
Staten defineres her som alle virksomheter som inngår i statsregnskapet. Særlovsselskaper, statsforetak (for eksempel helseforetakene), statsaksjeselskap og stiftelser er selvstendige rettssubjekter og regnes ikke som en del av staten.
Statsforvaltningen er alle virksomhetene i statsregnskapet, unntatt Stortinget med underliggende institusjoner, Sametinget og Domstolene i Norge.
(Stortingets underliggende institusjoner omfatter Norges institusjon for menneskerettigheter, Ombudsnemnda, Riksrevisjonen, Sivilombudet og Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.)
(Domstolsadministrasjonen er imidlertid en del av statsforvaltningen og inngår derfor i våre tall.)
Statsforvaltningen tilsvarer dermed statens utøvende makt, det vil si Statsministerens kontor og departementene, med deres underliggende virksomheter. De underliggende virksomhetene kalles forvaltningsorganer og omfatter blant annet direktorater, tilsyn, statsforvalterne og kollegiale organer som styrer, råd og nemder, samt forvaltningsbedrifter, eksempelvis Statsbygg.
Veksten i statsforvaltningen tilnærmet lik sysselsettingsveksten generelt
Fra 2023 til 2024 var sysselsettingsveksten i Norge 0,6 prosent. Det var også veksten for statsforvaltningen dersom man ikke justerer for omorganiseringer. Justerer vi for omorganiseringer, var veksten i statsforvaltningen 0,4 prosent.
Omorganiseringer er altså en viktig årsak til at statsforvaltningen har fått flere arbeidsforhold. Av økningen på 1 066 arbeidsforhold fra 2023 til 2024, kan 331 arbeidsforhold tilskrives omorganiseringer. Virksomhetene som svarte på DFØs kartleggingsundersøkelse oppgir at endring i arbeidsmengde innenfor nåværende oppgaveportefølje er den viktigste årsaken til at de har fått flere arbeidsforhold. Vakanser og naturlige svingninger og endring i oppgaveporteføljen er andre viktige årsaker. Vakanser og naturlige svingninger er også den viktigste årsaken til at virksomheter har fått færre arbeidsforhold.
Om justering for omorganisering
Les mer om hvordan DFØ justerer for omorganiseringer i kapittel 1.2.3 i DFØ-notat 2025:7.
Og les mer om hvilke omorganiseringer som er skjedd inn og ut av staten fra 2023 til 2024 og mer om hvilke årsaker virksomheten rapporterer om for vekst og reduksjon i antall arbeidsforhold i kapittel 2.1.
Se virksomhetenes absolutte og prosentvise endring både justert og ujustert for omorganisering:
Fordeling av arbeidsforhold per departementsområde
Antall arbeidsforhold i statsforvaltningen er i stor grad utgjort av noen departementsområder. Forsvars-, justis- og beredskap- og kunnskapsområdet står til sammen for snaut to tredeler av hele statsforvaltningen. 11 av 16 departementsområder har færre enn 7 000 arbeidsforhold.
Offentlig forvaltning har mange ulike oppgaver, og hvordan disse organiseres, har stor betydning for hvor mange arbeidsforhold det er i statsforvaltningen. For eksempel regnes alle ansatte ved universiteter og høgskoler som en del av statsforvaltningen, men det gjelder ikke ansatte ved helseforetakene. Både politiet og Forsvaret er fullt ut en del av statsforvaltningen, mens tjenester som NAV og Bufetat er delt mellom statlig og kommunal sektor.
Med en økning på 965 arbeidsforhold, vokser forsvarsområdet mest etter å ha blitt prioritert i statsbudsjettet. Krigen i Ukraina, økte forventninger fra NATO og realisering av Forsvarsløftet er viktige årsaker til veksten. Samtlige virksomheter på forsvarsområdet bidrar til vekst, men det er særlig Forsvaret, Forsvarsbygg og Forsvarsmateriell som vokser.
To av de største departementsområdene, kunnskap og justis og beredskap, har en reduksjon i antall arbeidsforhold. Det er særlig universitetene og høgskolene som bidrar til reduksjon. To av tre universiteter og høgskoler har en reduksjon i antall arbeidsforhold i perioden 2023 til 2024. NTNU, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Sørøst-Norge har en samlet reduksjon på 659 arbeidsforhold. Alle tre peker på endrede økonomiske rammer som den viktigste årsaken til reduksjonen.
På justis- og beredskapsområdet har politiet for første gang siden 2016 en reduksjon i antall arbeidsforhold. De peker på en reduksjon i «Ukraina-stillinger» og tilpassing av aktiviteten til budsjettene, som de viktigste årsakene til reduksjonen.
Energi- og utenriksområdet som har størst prosentvis vekst. Den største bidragsyteren til veksten på Energiområdet er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som hadde en vekst på 70 arbeidsforhold. De begrunner veksten med endring i arbeidsmengde innenfor nåværende oppgaveportefølje, og at det derfor var behov for å øke kapasiteten innen spesifikke fagområder. NVE fikk tilført midler til nye stillinger i statsbudsjettet.
På utenriksområdet er det særlig utsendte til utenriksstasjonene som bidrar til vekst, med en økning på 101 arbeidsforhold fra 643 til 744 arbeidsforhold. I tillegg hadde Norad en vekst på 27 arbeidsforhold. Veksten i Norad begrunnes med endringer i oppgaveporteføljen. Som en del av dette fikk Norad overført oppgaver og ansatte fra Utenriksdepartementet, i tillegg til at de rekrutterte eksternt.
Les mer om utviklingen i departementene spesielt i rapporten
Departementene vokste samlet sett med 9 arbeidsforhold (eller 0,2 prosent) fra 2023 til 2024. Justert for omorganiseringer var det en økning på 0,6 prosent.
Les mer om hvilke departementer som har flest arbeidsforhold, hvem som har fått fler, hvem som har fått færre og hva som er årsaken til endringene i antall arbeidsforhold i de ulike departementene i kapittel 2.4 i Utvikling i antall ansatte i statsforvaltningen 2023 til 2024 (DFØ rapport X)
Geografisk fordeling av arbeidsforhold
Statsforvaltningen er representert med arbeidsforhold i alle fylker. Oslo har flest med 46 801, tilsvarende 26,7 prosent av alle arbeidsforhold i statsforvaltningen. Finnmark, Møre og Romsdal, Buskerud og Østfold har alle mindre enn 5 000 arbeidsforhold. Det tilsvarer andeler på under 3 prosent. For om lag 15 prosent av arbeidsforholdene har vi ikke informasjon om arbeidssted. Dette gjelder blant annet arbeidsforhold i Utenriksdepartementets utenrikstjeneste og i Forsvaret.
Universitetene og høgskolene har stor betydning for utvikling i fylkene
Mellom 2023 og 2024 har åtte fylker hatt en vekst, seks har hatt en reduksjon og Finnmark har ingen endring i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen. Universiteter og høgskoler er ikke unike i statsforvaltningen, og er spredt over hele landet og utgjør nær en tredel av alle arbeidsforhold. De har dermed stor betydning for de overordnede endringstallene.
I kapittel 3.3 i Utviklingen i antall ansatte i statsforvaltningen 2023-2024 (DFØ-rapport X) viser vi hvordan UH-sektorens utvikling påvirker endringstallene.
Fire av seks sentralitetsnivåer har hatt en vekst i arbeidsforhold fra 2023 til 2024. Det har også vært en betydelig vekst i kategorien "annet" som kan forklares med at forsvarsområdet har hatt stor vekst. I tillegg har Utenriksdepartementets utenrikstjeneste vokst med 100 arbeidsforhold. I 2024 er 102 208 arbeidsforhold på sentralitetsnivå 1 og 2. Det er færrest arbeidsforhold på nivå 5 og 6 med henholdsvis 5 813 og 1 596.
Den relativt store veksten på sentralitetsnivå 6 kan i stor grad tilskrives Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I kartleggingsundersøkelsen opplyser de om at det har vært en økning i antall arbeidsforhold grunnet etablering av ny fagskole for brann- og redningspersonell. Brann- og redningsskolen er lokalisert i Tjeldsund kommune som er på sentralitetsnivå 6.
Reduksjonen på sentralitetsnivå 2 og 3 kan i stor grad tilskrives universitetene og høgskolene. På sentralitetsnivå 2 har NTNU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Bergen, Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskulen på Vestlandet en samlet reduksjon på 635 arbeidsforhold ved sine arbeidssteder. På sentralitetsnivå 3 har NTNU, Universitetet i Agder, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Tromsø og Nord universitet en samlet reduksjon på 205 arbeidsforhold ved sine arbeidssteder som er på sentralitetsnivå 3.
Om enderinger i kommune- og fylkesstruktur og sentralitetsnivåer
Endringer i kommune- og fylkesstrukturen gir utfordringer når man skal sammenligne utviklingen i antall ansatte i staten fordelt på fylker og sentralitetsnivåer over tid. Slike endringer kan skyldes sammenslåinger, delinger eller grensejusteringer, noe som påvirker både de geografiske enhetene og deres klassifisering etter sentralitet.
For å sikre sammenlignbarhet i tidsseriene benyttes den nyeste kommune- og fylkesinndelingen konsekvent for hele perioden. Det betyr at vi summerer data for tidligere kommuner slik at de tilsvarer dagens struktur. For eksempel behandles Ski og Oppegård som Nordre Follo kommune også for år før sammenslåingen i 2020, selv om de var egne kommuner til og med 2019.
Når kommunestrukturen endres, kan dette påvirke kommunens sentralitetsnivå. Også her benyttes det siste tilgjengelige nivået for den enkelte kommune gjennom hele tidsserien, slik at sammenligningen skjer på samme grunnlag for alle år. SSBs sentralitetsindeks er et alternativt mål til fylkesinndelingen for å synliggjøre den geografiske spredningen av arbeidsforhold i statsforvaltningen. Sentralitetsnivåer er basert på kommunenes befolkning, avstand til ulike servicetilbud og arbeidsplasser. Kommunene er kategorisert etter seks nivåer.
| Sentralitetsnivå | Eksempler på kommuner |
|---|---|
| Nivå 1: Mest sentrale kommuner | Oslo og nære omegn |
| Nivå 2: Nest-mest sentrale kommuner | Trondheim, Stavanger og Moss |
| Nivå 3: Mellomsentrale kommuner 1 | Færder, Kristiansand og Bodø |
| Nivå 4: Mellomsentrale kommuner 2 | Namsos, Risør og Østre Toten |
| Nivå 5: Nest-minst sentrale kommuner | Vadsø, Ullensvang og Alvdal |
| Nivå 6: Minst sentrale kommuner | Utsira, Lierne og Nordkapp |
Kommunikasjonsansatte
I 2024 var det 1 996 kommunikasjonsansatte blant de 164 virksomhetene som svarte på DFØs kartlegging. Dette utgjør en andel på 1,25 prosent av alle arbeidsforhold i de samme 164 virksomhetene. 152 virksomheter oppgir å ha kommunikasjonsansatte og 12 virksomheter oppgir at de ikke har noen.
Det er 65 virksomheter som rapporterer om en økning i kommunikasjonsansatte, sammenholdt med tallet de rapporterte i 2023. Om lag halvparten av disse 65 har en økning på én ansatt. 23 virksomheter rapporterer om en reduksjon i kommunikasjonsansatte.
Mellom 2023 og 2024 har andelen kommunikasjonsansatte i sentral kommunikasjonsenhet økt noe - fra 71 prosent til 72 prosent. Andelen arbeidsforhold i kommunikasjonsavdelinger/-enheter utenfor virksomhetens sentrale kommunikasjonsenhet har økt fra 16 prosent til 17 prosent. Videre har andelen arbeidsforhold organisert utenfor kommunikasjonsenheter, men der arbeidsoppgavene tilsvarer en kommunikasjonsansatt, sunket fra 13 prosent i 2023 til 11 prosent i 2024.
Les mer om endringer over tid, hvilke virksomheter som har størst endring i kommunikasjonsansatte og forholdet mellom størrelse på virksomhet og antall kommunikasjonsansatte i kapittel 4 i Utviklingen i antall ansatte i statsforvaltningen 2023-2024 (DFØ rapport 2025:7).
Les mer om utviklingen i antall ansatte i statsforvaltningen
Kilder