Mens det er økende tillit til regjeringen og Stortinget, går tilliten til den offentlige forvaltningen ned for andre måling på rad. Også innbyggernes tillit til hverandre har gått ned.
Det viser Innbyggerundersøkelsen 2026 som er gjennomført av DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring). Om lag 16 000 innbyggere har i perioden september-oktober 2025 svart på spørsmål om hvordan det er å bo i Norge.
– Både innbyggernes tillit til offentlige institusjoner og tilfredshet med tjenestetilbudet er på et høyt nivå, og vi ser både positive og negative endringer i årets undersøkelse. Mest bekymringsverdig er nedgangen i tilliten til den offentlige forvaltningen og tilliten vi har til hverandre. Samtidig ser vi at syv av ti innbyggere er fornøyde med offentlige tjenester, og at nivået har holdt seg nokså stabilt helt siden 2010, sier DFØ-direktør Nina Kulås.
Det var en klar nedgang i tilliten til både Stortinget og regjeringen mellom 2021 og 2023. I 2025 går tilliten en del opp igjen for begge. 57 prosent av innbyggerne oppgir å ha tillit til regjeringen og 58 prosent til Stortinget.
Andelen innbyggere som oppgir tillit til den offentlige forvaltningen er på 51 prosent, en nedgang på 11 prosentpoeng fra 2021. Blant de ulike type institusjonene det ble spurt om, er tilliten høyest til valgsystemet (81 prosent) og lavest til de politiske partiene (38 prosent).
7 av 10 mener andre er til å stole på
Mellom 2021 og 2025 har andelen innbyggere i Norge som mener at andre er til å stole på, sunket fra 78 til 72 prosent.
– Innbyggernes tillit til hverandre har gått ned de to siste målingene. Samtidig er det viktig å understreke at innbyggernes tillit til hverandre over tid er høy sammenlignet med andre land, sier Kulås.
Litt mer fornøyde med statlige tjenester
Når det gjelder tilfredshet med tjenestene alt i alt viser undersøkelsen at 75 prosent av innbyggerne er fornøyde med de statlige tjenestene, mens 68 prosent er fornøyde med de kommunale tjenestene. Sammenlignet med 2023 er det en oppgang på 4 prosentpoeng for statlige tjenester og en nedgang på 1 prosentpoeng for kommunale tjenester.
– Innbyggerne er alt i alt fornøyde med det offentlige tjenestetilbudet, men de er mer kritiske når de vurderer tjenestene i lys av hva de betaler i skatter, avgifter og egenandeler. Om lag halvparten av innbyggerne er enige i at de får god kvalitet for prisen, sier Kulås.
Mens 54 prosent av innbyggerne svarer at kvaliteten på tjenestetilbudet er god ut fra det de betaler, mener 30 prosent at kvaliteten er dårlig. Andelen som mener kvaliteten er god, har økt noe fra 2023, men totalt sett hatt en nedgang på 8 prosentpoeng fra pandemi-året 2021.
Imøtekommenhet, kompetanse og klart språk på topp
I undersøkelsen gir innbyggerne sin vurdering av ulike statlige og kommunale tjenester. For 16 av 25 tjenester er de som har brukt tjenesten mer fornøyde enn ikke-brukerne. For fire av tjenestene er det motsatt, hvor ikke-brukere er mest fornøyde.
Undersøkelsen spør også om hva innbyggerne synes om ulike forhold ved tjenesten de sist hadde kontakt med.
– Det er gledelig at det er framgang på alle de ti forholdene vi spør om. Innbyggerne er mest fornøyde med ansattes imøtekommenhet, kompetanse og klarhet i språk. Minst fornøyd er de med forhold som tid, pris og utfylling av informasjon, sier Kulås.
Når det gjelder de statlige tjenestene, kommer høgskoler/universiteter øverst på listen. 87 prosent av innbyggerne oppgir at de synes dette er en god tjeneste, mens offentlige museer følger på 86 prosent. Nederst er Barne-, ungdoms- og familieetaten (58 prosent) og Nav (63 prosent), selv om begge disse etatene skårer noe høyere enn i 2023.
Blant de kommunale tjenestene er det brannvesenet og folkebibliotek som flest oppgir at de synes er gode, med henholdsvis 90 og 88 prosent. Nederst er plan- og bygningskontoret (42 prosent) og sykehjem (54 prosent).
Ønsker at helsevesen og forsvar prioriteres
Innbyggerundersøkelsen spør også om hva det offentlige bør prioritere de neste årene. 57 prosent trekker fram «helse og omsorg». Deretter følger «forsvar og beredskap», «skole, barnehage og oppvekst» og «Arbeid og sysselsetting».
På spørsmål om hva som bekymrer innbyggerne mest i årene framover, trekker 42 prosent fram inflasjon/levekostnader, fulgt av tilstanden i helsevesenet, kriminalitet og krig. Bekymringer knyttet til krig og kriminalitet har økt mest fra 2023 til 2025.
– Andelen som oppgir å være bekymret for krig har nesten doblet seg mellom 2023 og 2025, noe som må sees i lys av geopolitisk uro. I månedene etter disse svarene ble samlet inn, har sikkerhetssituasjonen i enda større grad preget nyhetsbildet, sier Kulås.
9 av 10 er fornøyde med å bo og leve i Norge
Helt siden 2010 har innbyggerne blitt spurt om de er fornøyde med å bo og leve i Norge og i kommunen. 92 prosent svarer at de er fornøyde med å bo og leve i Norge, mens 79 prosent svarer det samme om kommunen.
Siden 2010 har andelen som er fornøyde med å leve og bo i Norge vært nokså stabilt. Totalt sett har det vært en liten nedgang på 3 prosentpoeng. Når det gjelder kommunen, har det vært en tydeligere nedgang, og nivået ligger nå 10 prosentpoeng lavere enn i 2010.
Færre tror det forekommer korrupsjon i stat og kommune
Om lag halvparten av innbyggerne mener det skjer ulike former for korrupsjon i det offentlige.
Les resten av saken
Innbyggerundersøkelsen 2026 undersøker befolkningens holdninger til korrupsjon i forvaltningen. Svarene er samlet inn i perioden september-oktober 2025.
22 prosent av innbyggere mener det er sannsynlig at en offentlig ansatt ville tatt imot penger for raskere saksbehandling, mens 44 prosent tror en fremstående politiker ville tatt imot en godt betalt jobb i bytte mot en politisk tjeneste.
Ser vi på korrupsjon i stort, svarer 55 prosent av innbyggerne at de tror det forekommer ulike former for korrupsjon i staten, mens 48 prosent tror det forekommer i kommunen sin. Det er en nedgang fra henholdsvis 61 prosent i staten og 56 prosent i kommunen i 2023.
– At annenhver innbygger tror det forekommer korrupsjon i det offentlige, må vi ta på alvor. Det er samtidig verdt å merke seg at Norge generelt skårer høyt internasjonalt. Av 180 land er rangeres Norge som det femte minst korrupte landet av Transparency International, sier direktør Nina Kulås i DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring).
Ser vi på innbyggernes største bekymringer, kommer korrupsjon godt ned på listen. 4 prosent trakk fram korrupsjon blant sine største bekymringer i årene framover.
Offentlig KI-bruk: 6 av 10 innbyggere er bekymret for personvernet
Mens et flertall av innbyggerne er bekymret for personvernet når kunstig intelligens (KI) tas i bruk i offentlige virksomheter, er befolkningen delt når det gjelder troen på at KI-bruken vil redusere kostnader.
Les resten av saken
Det viser Innbyggerundersøkelsen 2026, som stiller en rekke spørsmål om innbyggernes holdninger til offentlig sektors bruk av kunstig intelligens og digitalisering. Svarene er samlet inn i perioden september-oktober 2025.
Av spørsmålene om KI-bruk er det personvern som innbyggerne er mest bekymret for. 59 prosent er i liten grad trygg på at personvernet ivaretas ved offentlig bruk av KI, mens 21 prosent er trygg på at personvernet ivaretas på en god måte.
Videre svarer 51 prosent at de er utrygge på at offentlig KI-bruk sikrer at ulike grupper behandles rettferdig, mens 25 prosent tror dette vil skje.
– Tre av fire offentlige virksomheter tar nå i bruk KI, og det er liten tvil om at KI er et viktig virkemiddel for å gi bedre offentlige tjenester med mindre ressurser. Samtidig er svarene i innbyggerundersøkelsen en påminner om at KI må tas i bruk på en trygg måte, sier direktør Nina Kulås i DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring).
På spørsmål om mulige økonomiske besparelser, er ikke innbyggerne helt overbevist: 38 prosent av innbyggerne tror offentlig KI-bruk vil redusere kostnader, mens 41 prosent i mindre grad tror at kostnadene vil bli redusert.
Når det gjelder automatiske avgjørelser, er innbyggerne klart mer positive. 58 prosent av innbyggerne tror at en avgjørelse som er tatt av det offentlige uten menneskelig involvering, er korrekt. Et eksempel på en slik avgjørelse kan være tildeling av studiestøtte. Andelen har holdt seg stabilt sammenlignet med 2023.
Ved pressehenvendelser, kontakt [email protected].