Konseptvalgutredning om fremtidens regnskapstjenester

Bakgrunn

I 2023 informerte Unit4 om at alle må over på skybaserte driftsmodeller. Med bakgrunn i dette gjennomfører vi nå en konseptvalgutredning (KVU) i henhold til statens prosjektmodell for å ta en velbegrunnet beslutning for hvordan fremtidens regnskapstjenester skal se ut.

Hva er gjort så langt i konseptvalgutredningen?

Arbeidet følger rammeverket for konseptvalgutredninger, hvor formålet er å belyse hvilke alternative konsepter som best dekker statens fremtidige behov. KVU-metodikken består av strukturerte analyser, og vi er nå forbi de innledende fasene og er ferdige med: 

Problembeskrivelse og avgrensning: Vi har definert hvilket problem som er bakgrunnen for utredningen, og hvorfor dette er viktig.

Behovsanalyse: Vi har dokumentert hvorfor vi må iverksette tiltak og belyst både kundenes og samfunnets behov.

Målformulering: Vi har beskrevet hvilke overordnede samfunnsmål tiltaket skal bidra til å nå.

Rammebetingelser: Vi har identifisert lover, økonomiske rammer, reguleringer og andre føringer som påvirker konseptvalget.

Nå jobber vi med å analysere alternative konsepter

Arbeidet er nå over i en fase hvor vi:

• utforsker og beskriver et bredt sett av alternative konsepter 

• analyserer hvordan ulike retninger vil påvirke virksomhetene og staten 

• belyser kostnader, gevinster, risikoer og avhengigheter 

• vurderer hvordan hvert alternativ svarer på de strategiske målene. 

Vi ønsker innsikt fra dere

I denne fasen er det behov for innsikt i hvordan ulike retningsvalg påvirker dere som kunder. Det blir derfor i løpet av mars både sendt ut en spørreundersøkelse og gjennomført intervjuer med et utvalg kunder. Målet med innsiktsarbeidet er å belyse positive og negative konsekvenser ved ulike retningsvalg for fremtidens regnskapstjenester.

Innsikten vil være en del av grunnlaget for den samlede utredningsrapporten som skal til ekstern kvalitetssikring i KS1 i juni 2026. KS1 er en ekstern kvalitetssikring av en konseptvalgutredning før regjeringen beslutter om et prosjekt kan gå videre til forprosjektfasen.

Fem retninger som skal utforskes

I denne fasen vurderer vi fem prinsipielle retninger som til sammen belyser mulighetsrommet for fremtidens organisering. Retningene er ikke ferdige konsepter, men brukes til å utforske konsekvenser, behov og risikoer på tvers av staten.

1. Stram standardisering

Denne retningen vurderer hva som kan skje dersom DFØ standardiserer prosesser og arbeidsmåter i større grad enn i dag. Høy grad av standardisering innebærer at flere prosesser utføres likt på tvers av virksomheter, med liten eller ingen grad av lokale tilpasninger. Målet er økt effektivitet, forutsigbarhet og lavere kompleksitet i statlig økonomiforvaltning.

2. Fleksibilitet innenfor segmenter

I denne retningen ser vi på segmentering, der virksomheter med like behov kan få en mer tilpasset løsning. Ambisjonen er å finne en god balanse mellom effektiv standardisering og nødvendig fleksibilitet. 

3. Virksomheten utfører tjenesten selv på DFØs systemer

Denne retningen undersøker en modell der DFØ primært er systemleverandør, mens virksomhetene selv utfører regnskapsoppgavene. DFØ vil fortsatt ha ansvar for anskaffelse, konfigurering, forvaltning og utvikling av systemet, men den operative regnskapsføringen skjer internt hos den enkelte virksomhet. Retningen gir økt autonomi, men samtidig et samlet statlig systemlandskap.

4. DFØ som kontrollorgan

Her utforsker vi en modell der DFØs hovedrolle er å sikre etterlevelse og kvalitet i statens regnskapsforvaltning. DFØ vil levere obligatoriske standarder, kvalitetskrav, opplæring, rådgivning og kontrollmekanismer – mens virksomhetene selv utfører regnskapsoppgavene. Rollen endres fra operativ tjenesteleverandør til kontrollfunksjon og faglig tilrettelegger.

5. Regnskapstjenester uten DFØ

Konseptvalgutredningen skal også belyse konsekvensene av nullalternativet, altså en situasjon der DFØ lar dagens løsning fases ut og på sikt leverer verken systemer eller tjenester på regnskapssiden. I dette bildet må hver virksomhet selv anskaffe, drifte og forvalte sine egne regnskapssystemer, og ha fullt ansvar for alle regnskapsoppgaver. Retningen gir innsikt i avhengigheter, risiko og kostnader knyttet til bortfall av et felles statlig tjenestemiljø.