Uttalelsen gjelder hvordan statlige virksomheter skal forholde seg til krav om kredittid og betalingsfrister for faktura. Den henviser til bestemmelsene punkt 3.7.3.1 og punkt 5.3 anskaffelser.
Tolkningsuttalelse fra DFØ av 27. oktober 2025
Mottaker: Riksrevisjonen
Vår referanse: 25/205
Publisert: 11. november 2025
Vi viser til observasjoner Riksrevisjonen har gjort i sin revisjon de siste årene om kredittid og betalingsfrister.
Riksrevisjonens henvendelse
Kortere kredittid i desember
Virksomheter som handler fra samme leverandører gjennom hele året, har kortere kredittid i desember enn de andre månedene i året.
Praksis med kreditering og ny faktura for å få utgiften med på inneværende regnskapsår
Virksomheter som mottar faktura som gjelder desember inneværende regnskapsår, med forfallsdato i januar påfølgende år, spør Riksrevisjonen om de kan be leverandøren om å kreditere og sende ny faktura med forfallsdato i desember. Hensikten er å få faktura med på riktig regnskapsår.
Ifølge Riksrevisjonen er denne praksisen relativt gjennomgående. Riksrevisjonen ønsker en uttalelse fra DFØ om hvordan regelverket skal forstås.
DFØs svar
Kortere kredittid i desember
Det står i bestemmelser om økonomistyring i staten (bestemmelsene) punkt 3.7.3.1 at: «alle utbetalinger skal foretas til rett tid og kredittid skal utnyttes.» Ved anskaffelser innebærer dette etter vår forståelse at når statlige virksomheter har fått faktura fra en leverandør med en betalingsfrist (som innebærer en viss kredittid), skal de ikke betale før ved fristens utløp.
Det er to unntak fra dette. For innenlandsbetalinger der 31. desember faller på en lørdag eller søndag, kan statlige virksomheter registrere siste bankdag før årsskiftet som forfallsdato i regnskapssystemet. For utenlandsbetalinger tar det normalt noe lengre tid å få gjennomført utbetalingen, og på bakgrunn av dette kan forfallsdato framskyndes med nødvendige virkedager for å unngå at fakturaer med forfall i slutten av desember blir utbetalt etter årsskiftet. Vi viser til fotnote 6 i Finansdepartementets rundskriv R-8/2025 Statsregnskapet for 2025 – Årsavslutning og frister for innrapportering.
Etter vår forståelse er bakgrunnen for at kredittiden skal utnyttes i første rekke at tidlig betaling vil redusere likviditetsgevinsten og rentegevinsten for staten. Samtidig er det ikke nærmere regulert i økonomiregelverket hvor lang kredittiden skal være. I malene for Statens standardavtaler er det lagt inn en betalingsfrist på 30 dager som en anbefalt standard, men det er opp til virksomheten å avtale betalingsfrist med den enkelte leverandøren. Fristen som avtales kan avvike fra de anbefalte 30 dagene.
Vi viser til at det for statlige virksomheter følger av forsinkelsesrenteloven § 2 b at kredittiden ikke skal overstige 30 dager, ev. maks 60 dager dersom dette uttrykkelig er avtalt og en slik frist er saklig begrunnet ut fra de konkrete omstendighetene i avtaleforholdet.
Ettersom lengden på kredittiden ikke er nærmere regulert i økonomiregelverket, kan statlige virksomheter avtale kortere kredittid i desember enn andre måneder. Kortere kredittid må avklares med leverandøren før fakturering. Hvis en virksomhet anskaffer en vare eller tjeneste 3. desember for leveranse inneværende år, vil 30 dagers betalingsfrist føre til at betalingsfristen utløper i januar påfølgende år. I et slikt tilfelle er det etter vårt syn ikke i strid med økonomiregelverket punkt 3.7.3.1 å avtale 14 dagers betalingsfrist. Kortere kredittid kan også avtales ved kjøp av tjenester med for eksempel månedlige eller kvartalsvise forfall. Dersom virksomheten ønsker kortere kredittid i enkelte perioder, bør dette fremgå av avtalen.
Eksempelet over kan forklare hvorfor virksomhetene avtaler en kortere kredittid med leverandørene i desember slik at utgiftene kommer på inneværende fremfor neste regnskapsår ved rapporteringen til statsregnskapet, jf. ettårs- og kontantprinsippet i bevilgningsreglementet § 3.
Virksomheten bør dokumentere avtale med leverandøren om kortere kredittid, slik at dette er sporbart og etterprøvbart i regnskapet.
For anskaffelser på slutten av regnskapsåret, viser vi til at det ikke er anledning til forskuddsbetaling der man betaler på forhånd for en vare eller tjeneste som leveres påfølgende regnskapsår, uten at virksomheten har fullmakt til dette (dette følger bl.a. av krav til attestasjonskontroller, jf. bestemmelsene punkt 5.3.5.2).
Praksis med kreditering og ny faktura for å få utgiften med på inneværende regnskapsår
Som vist til ovenfor, er ikke lengden på kredittiden for statlige virksomheter regulert i økonomiregelverket. Det er derfor ikke i strid med økonomiregelverket å avtale en kortere kredittid for en anskaffelse, før man får fakturaen. Men når en statlig virksomhet først har fått en faktura med betalingsfrist, er vårt syn at betalingsfristen er førende for lengden på kredittiden. Det er fordi virksomheten da har fått en kredittid som skal utnyttes, jf. bestemmelsene punkt 3.7.3.1.
Videre viser vi til reglement for økonomistyring i staten § 4 b, der det står at alle virksomheter skal sikre at ressursbruken er effektiv. Etter vårt syn er det en lite effektiv løsning om statlige virksomheter ber om kreditering og ny faktura med kortere kredittid mot slutten av året. Dette gir en økt kostnad til oppfølging i virksomheten og til kreditering og ny fakturering fra leverandørene. Rutiner for avtale om kredittiden før fakturautsendelse vil bidra til mer effektiv ressursbruk i staten. Etter vårt syn vil en tydeligere tolkning av regelverket og veiledning fra DFØ om hvordan man skal forstå regelverket, hjelpe virksomhetene med å tilpasse seg til denne tolkningen.
Dersom virksomheten og leverandøren har avtalt kortere kredittid i forkant av fakturering, og virksomheten ved en inkurie mottar faktura med lengre kredittid enn avtalt, kan virksomheten be om kreditnota og ny faktura. I et slikt tilfelle bør det dokumenteres at virksomheten hadde avtalt kortere kredittid, slik at dette er sporbart og etterprøvbart i regnskapet.
Merknad: Fotnote 6 i det årlige rundskrivet R-8/20XX Statsregnskapet for 20XX – Årsavslutning og frister for innrapportering har i 2025 blitt endret. Endringen innebærer at for utenlandsbetalinger kan forforfallsdato framskyndes med nødvendige virkedager for å unngå at fakturaer med forfall i slutten av desember blir utbetalt etter årsskiftet. Vi så også at fjerde siste avsnitt burde presiseres ved å endre ordet ”anskaffes” til ”leveres” i setningen ”(…), viser vi til at det ikke er anledning til forskuddsbetaling der man betaler på forhånd for en vare eller tjeneste som leveres påfølgende regnskapsår, (…)”. Tolkningsuttalelsen er endret i tråd med dette.