Hvordan skal det offentlige forvalte samfunnets ressurser og sikre innbyggernes rettigheter best mulig? Noe av svaret ligger i de grunnleggende forvaltningsverdiene: demokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet. 

Disse verdiene har historiske røtter langt tilbake, men ble formulert som verdigrunnlag for forvaltningen for over 15 år siden i stortingsmeldingen «Ei forvaltning for demokrati og fellesskap». Etter en periode preget av fred og stabilitet, og hvor mange av oss har tatt disse verdiene for gitt, ser vi at forvaltningsverdiene utfordres i flere land, også land vi tradisjonelt har sammenliknet Norge med. 

Helt siden målingen startet i 2006, har det vært en nedadgående tendens i demokratiindeksen til The Economist Group. Deres nyeste måling fra 2024 viser at bare 6,6 prosent av verdens befolkning lever i det de omtaler som fullt demokrati, en nedgang fra 12,5 prosent ti år tidligere. Og det er lite som tyder på at trenden vil snu med det første. 

Vi som bor i Norge, er langt bedre stilt. For 16. året på rad lå vi på toppen av demokratiindeksen med en skår på 9,81 av 10, mens gjennomsnittet i verden var 5,17. 

Endrede omgivelser og mindre handlingsrom 

Det bør imidlertid ikke bli noen hvilepute. I tillegg til utviklingen vi er vitne til internasjonalt, så står vi også overfor utfordringer nasjonalt som kan skape dilemmaer og behov for avveininger i etterlevelsen av forvaltningsverdiene i årene som kommer.  

I Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har vi skrevet flere rapporter som tar opp problemstillinger norsk forvaltning allerede står oppe i og vil møte framover, og rapportene omhandler både direktoratene, departementene, statsbudsjettprosessen og utfordringsbildet i forvaltningen.  
 
Vi ser blant annet at både departementene og direktoratene i økende grad preges av den kortsiktige og politiske agendaen, noe som kan utfordre den faglige integriteten og muligheten til å legge til rette for langsiktig utvikling. For kommunene ser vi at statens styring er detaljert og lite helhetlig. Det bidrar til å binde opp ressurser og redusere handlingsrommet, slik at kommunenes mulighet til å prioritere helhetlig og effektivt i tråd med lokale behov blir begrenset. Dette peker også Kommunekommisjonen på i sin første delutredning. 

Forvaltningsverdiene må praktiseres 

For å møte utfordringene bør alle i offentlig forvaltning ha et bevisst forhold til hva verdiene innebærer: 

Demokrati handler om at statsapparatet understøtter et levende folkestyre. Rettsikkerhet sikrer at borgerne behandles rettferdig og likeverdig. Faglig integritet innebærer at kunnskap og vurderinger må stå sterkt, selv under press, og effektivitet handler om å omsette samfunnets ressurser til resultater for felleskapet med høyest mulig grad av måloppnåelse.  

Å etterleve verdiene er ikke rett fram, for ofte må man gjør krevende avveininger mellom dem. Skal man for eksempel oppnå høyest mulig effektivitet, kan det framtvinge avveininger i hvordan vi ivaretar hensynet til rettsikkerheten og muligheten for demokratisk involvering av innbyggerne.  

Derfor har vi valgt å ha «Når det stormer – forvaltningsverdiene som kompass» som tema for Årskonferansen – en bedre stat 3. februar.  

Her vil vi få presentert rykende fersk statistikk fra DFØs innbyggerundersøkelse, som gir en indikasjon på hvor godt innbyggerne mener vi lever opp til forvaltningsverdiene. Finansministeren kommer, og tre statlige direktører skal snakke om hvordan vi sikrer en robust forvaltning. To departementsråder skal snakke om spenninger mellom forvaltningsverdiene, og vi får også høre hvilke dilemmaer forvaltningsverdiene gir i førstelinja i kommunene. For å nevne noe.  

Jeg håper vi sees! 

Nina Kulås, direktør for DFØ.