Det er mye som fungerer bra i norsk forvaltning, men for å kunne bli bedre og bruke ressursene mer effektivt, trenger vi å vite hva som fungerer mindre bra.

I notatet «Utfordringsbildet i norsk forvaltning» har DFØ gitt en beskrivelse av disse utfordringene. Der har vi sammenstilt eksisterende kunnskap om mulige utviklingsområder innen organisering, styring og ledelse – både i staten og i kommunene. Jeg vil trekke fram noen av hovedfunnene gjennom fire spørsmål:

1. Hva kan vi gjøre mindre av?

En av de største utfordringene forvaltningen står overfor, finner vi beskrevet i Perspektivmeldingen. Her kommer det tydelig fram at det er begrenset hvor lenge Norge kan bevilge seg ut av ulike typer utfordringer. Knapphet på arbeidskraft og færre ressurser krever tøffere prioriteringer.

Mens løsningen tidligere var å etablere nye tjenester og bevilge mer penger, må søkelyset rettes mot hva det offentlige kan gjøre mindre av når forsvar, beredskap og helse krever en større andel av ressursene.

2. Hva er den egentlige kostnaden?

Mer effektiv ressursbruk krever økt bevissthet om hva som skaper økonomiske bindinger i forvaltningen. Da må vi i mye større grad stille oss følgende spørsmål:

• Hva er kostnadene og konsekvensene av å innføre nye regler, krav til kompetanse eller bemanningsnormer?
• Hva krever omfanget av oppgaver som er lagt til kommuner eller virksomheter av kapasitet og kompetanse?
• Hva er realistisk å få gjennomført med de ressursene og den kompetansen som er tilgjengelig i dag og framover i tid?

Pengerikeligheten har gjort at vi ikke har vært nødt til å reflektere så mye over dette tidligere.

3. Har vi organisert oss hensiktsmessig?

Det vil også være nødvendig å gjøre større grep som å endre arbeidsprosesser og oppgavefordeling, både på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Dette vil kreve nye måter å jobbe på og nye måter å organisere tjenester på.

Utnytting av ny teknologi og realisering av gevinster forutsetter som regel endringer i organisering, arbeidsprosesser og regelverk. Selv om etatene støter på mange av de samme juridiske og organisatoriske utfordringene når de skal digitalisere, gjør mangelfull samordning at utfordringene i stedet blir forsøkt løst hver for seg.

I mange sammenhenger står også forvaltningen overfor krevende avveininger og valg når beslutninger skal fattes. På den ene siden kan regelverket som er etablert for å sikre gode beslutningsprosesser, både være utdatert og tidkrevende å bruke. På den annen side kan det være kostbart å handle for raskt.

4. Har vi evnen og viljen til omstilling?

Omstilling skjer mer eller mindre kontinuerlig i norsk forvaltning, men det er likevel behov for å gjøre mer. Ledere i staten peker på at endring og omstilling er et område som bør prioriteres høyere de kommende årene.

Lederne må i årene fremover finne svar på hvordan motivere og engasjere ansatte til å være med i endringsarbeidet, hvordan sikre nødvendig kompetanse på kortere og lengre sikt og hvordan legge til rette for kontinuerlig læring i arbeidshverdagen.

Omstilling tar tid, krefter og krever tålmodighet. Det å bygge en kultur for læring og innovasjon er en langsiktig prosess. Tradisjonelt har det vært liten aksept for prøving og feiling i offentlig sektor. Det samme gjelder initiativer som går på tvers av ulike sektorgrenser, og som kan være det beste for samfunnet som helhet.

Mye av dette handler om tillit, mellom ledere og medarbeidere, mellom ulike virksomheter og sektorer, på tvers av forvaltningsnivåer og ikke minst mellom forvaltningen selv og politikerne. 

Det er bare å sette i gang!

I en tid da demokratiet er under press internasjonalt, er mange urolige for hvordan det vil påvirke samfunnsutviklingen og forvaltningen her i Norge.

OECD peker på at offentlig sektors evne til å håndtere store framtidige samfunnsutfordringer er den viktigste faktoren for tillit til myndighetene.

OECD-rapport om tillit: Bare én av to nordmenn mener myndighetene gjør nok for å møte fremtidige utfordringer

Med det utfordringsbildet forvaltningen står overfor i dag, bør det ikke være tvil: Tiden for tydelige prioriteringer, effektivisering og omstilling er nå. Det betyr at alle vi som er en del av offentlig sektor har en viktig jobb å gjøre framover!